Akevitt til julematen er norsk tradisjon, og det finnes et stort utvalg å velge mellom.

Mange er designet til en viss type mat, og man velger gjerne ulike akevitter til ribba, pinnekjøttet og sjømaten.

Akevittentusiastene i smakspanelet er imidlertid vant til å velge drikke som passer spesifikt til det de spiser, så det er ingen lett oppgave de står overfor.

– Det kan bli vanskelig å finne en som er perfekt til alt, men det bør finnes en som er grei til noe mat og perfekt til annet, sier Elisabeth Gjestland.

Gammel kjenning på topp

Testpanelet synes flere av akevittene er gode, men finner fort ut at ikke alle passer til hele julebuffeten.

DISSE BLE TESTET: Arvesølvet Juleakevitt 2016, Gammel Opland, Fru Catharina Lysholm, Simers Taffel, Gammel Reserve, Gilde Juleaquavit 2016, Akevitt Spesial, Løiten Linie, Lysholm Linie, Hellstrøm Juleaquavit 2016.
DISSE BLE TESTET: Arvesølvet Juleakevitt 2016, Gammel Opland, Fru Catharina Lysholm, Simers Taffel, Gammel Reserve, Gilde Juleaquavit 2016, Akevitt Spesial, Løiten Linie, Lysholm Linie, Hellstrøm Juleaquavit 2016. Foto: Ingvild Bruknapp/Matkontrollen

– Det er fascinerende at en akevitt kan smake så godt til noe og helt annerledes til en annen rett, sier Gjestland til Matkontrollen.

Det er likevel én akevitt som skiller seg klart ut, og panelet er enstemmige i sin dom. Gammel Reserve vinner testen.

– Dette er et spennende, men trygt valg som jeg tror de aller fleste vil synes er god til julemat, forklarer Petter Wahl Sekne.

Terje Throndsen er helt enig og synes Gammel Reserve har den tradisjonelle, gode akevittsmaken.

Slik foregikk testen

I testpanelet satt akevittentusiastene Petter Wahl Sekne, Elisabeth Gjestland og Terje Throndsen. De er alle medlemmer av foreningen norske akevitters venner. Akevittene som var med i testen ble plukket ut fra Vinmonopolets salgstoppliste fra desember 2015. Kun norske akevitter var med i testen. Testen foregikk på Norges største akevittbar, Fyret Mat og Drikke på Youngstorvet i Oslo. Panelet viste ikke hvilke akevitter de smakte på. Alle de ti typene ble servert samtidig og de var merket med nummerlapper. Panelet ga individuelle poeng til akevittene på en skala fra 1 til 6 (dårlig til bra). Vurdering av pris var ikke et element i testen. Panelet fikk servert en julematbuffet av sild, gravlaks, ribbe, bacon, grov leverpostei, sennep, rømme og brød. De skulle finne den beste «allround»- akevitten: en som passer til litt forskjellig julemat.

– Dette er absolutt den beste «allround» akevitten til julemat, legger han til.

Testresultatene:

  • Gammel Reserve - 16 poeng (405 kr, 70 cl)

Varm, søt og behagelig smak. God til alt på julebuffeten. Smaker også god alene. Testvinner.

  • Lysholm Linie - 14 poeng (410 kr, 70 cl)

God, klassisk akevitt. Lukter jul. Passer til alt, men best til fisk. Litt sterk smak.

  • Hellstrøm Juleaquavit 2016 - 12 poeng (445 kr, 50 cl)
EDLE DRÅPER: Bilder fra akevittproduksjonen til Arcus. Norske akevitter må inneholde sprit som er laget av minst 95% norske poteter og den må være modnet på fat i minimum 6 måneder.
EDLE DRÅPER: Bilder fra akevittproduksjonen til Arcus. Norske akevitter må inneholde sprit som er laget av minst 95% norske poteter og den må være modnet på fat i minimum 6 måneder. Foto: Ingvild Bruknapp/Makontrollen

Lukter vanilje. Smak av sitrus og pepper. Passer bra til sild og helt grei til leverpostei.

  • Gilde Juleaquavit 2016 - 12 poeng (400 kr, 70 cl)

Akevittens historie

• Akevitten kom fra Danmark til Norge i 1531. Den ble da sett på som universallegemiddel.

• Akevitten har fått sitt navn fra det latinske aqua vitae, som betyr «livets vann».

• Akevitten regnes som det nasjonale brennevinet i de skandinaviske landene.

• I Norge og Danmark lages akevitt på potet, mens man i Sverige bruker korn.

• Det er krydder som gir den karakteristiske akevittsmaken. Den må inneholde karve og/eller dill for å kalles en akevitt.

• Den må inneholde sprit laget på minst 95 prosent poteter og være lagret mer enn 6. mnd. på eikefat for å kalles en norsk akevitt.

• Det er karven og ikke spriten i seg selv som skal hjelpe med fordøyelsen av feit mat.

• Man deler gjerne akevitt inn i to hovedtyper: blanke og brune. De brune har fått farge etter å ha blitt lagret på nyere eikefat, eller vært lagret i flere år. De blanke er akevitt som enten er ulagret eller lagret på gamle eikefat i kortere periode.

• Linieakevitt er ikke en egen akevittype. Man oppdaget ved en tilfeldighet i 1807 at akevitten forandret karakter etter den ble sendt til Indonesia og tilbake. Den ble kalt «Linie» fordi den krysser Ekvator to ganger. Tradisjonen lever i beste velgående. Nå blir den sendt tur-retur Australia.

• I Løpet av de siste 20 årene har nesten 300 ulike akevitter blitt produsert i Norge.

Litt tørr, men velbalansert og god. Ikke så fyldig, men er god til mye.

  • Løiten Linie - 11 poeng (405 kr, 70 cl)

Tørr og tynn i smaken. Litt sterk ettersmak. Passet greit til julebuffeten. God å drikke uten mat.

  • Gammel Opland - 11 poeng (429,90, 70 cl)

Velbalansert smak, men litt dominerende og kraftig. God til sild.

  • Akevitt Spesial - 9 poeng (320 kr, 70 cl)

Søt og smak av mye vanilje. God til gravlaks. Passer ikke til feit kjøttmat.

  • Arvesølvet Juleaquavit - 9 poeng (500 kr, 70 cl)

God smak, men litt sterk ettersmak. Passer bra til sild og gravlaks, men ikke så god til ribbe.

  • Simers Taffel - 9 poeng (365 kr, 70 cl)

God lukt og velbalansert. Passer ikke til kjøtt, men er god til gravlaks og sild.

  • Fru Lysholm - 9 poeng (395, 70 cl)

Mye vanilje i lukten. Litt spritsmak i ettersmaken. Passet ikke spesifikt til noe på julebuffeten.