Elisabeth Gulowsen Celius er seksjonsoverlege på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Til daglig leder hun andre. Men nå snakker hun om sine ledere. En sykehusledelse hun forteller jukser med de offisielle ventelistene, for å spare penger.

– Det som skjer er en manipulering av ventelistene ved at man setter pasienter til utredning i stedet for behandling.

Dyre rettigheter

Det er ett år siden regjeringen innførte nye pasientrettigheter. Den nye pasientrettighetsloven ga alle rett til behandling, eller utredning innen en frist sykehuset selv setter.

Dersom fristen ikke overholdes har pasientene krav på å få behandling ett annet sted på sykehusets regning. For enkelte operasjonen kan beløpet være på flere hundre tusen kroner.

– Og det vil knekke budsjettet for avdelingen ganske umiddelbart, sier seksjonsoverlegen.

Søndag fortalte TV 2 at andelen pasienter som får rett til utredning er økende. Andre tertial i 2016 var tallet på pasienter som fikk rett til utredning hele 88 prosent, mens andelen pasienter som fikk rett til behandling kun var 12 prosent. Av de som fikk rett til behandling innen en fast dato ble halvparten fjernet fra de offisielle ventelistene for tidlig, før behandlingen startet.

Når sykehuset mottar henvisningen, fra eksempel en fastlege, må sykehuslegen vurdere henvisningen og gi deg et svar innen ti dager. Enten får du en rett til utredning, eller til behandling.

Utredningskøen går raskere enn behandlingskøen. For pasientene som står i utredningskøen blir fristen innfridd bare ved at de hilser på legen. Da er utredningen i gang, og pasienten er ute av de offisielle ventelistene. Etter det venter mange av dem fortsatt på videre behandling eller oppfølging på sykehuset interne ventelister, men her er det kun forsvarligahetskravet som gjelder. En utsettelse av disse avtalene får ikke lengre noen økonomiske konsekvenser for sykehuset.

– Det å komme inn i sykehuset å få den første vurderingen er raskere en eventuelt å få et inngrep eller en behandling gjennomført, forklarer seksjonsoverlegen.

Dersom sykehuset gir deg rett til en behandling, blir rettigheten først innfridd når behandling eller operasjonen starter.

– Et muntlig pålegg om å bruke utredning

Elisabeth Gulowsen Celius forteller til TV 2 at hun har fått muntlig pålegg fra ledelsen ved sykehuset om at man skal gi rett til utredning og ikke til behandling.

– Det brukes utredning. For da kan man ta pasientene inn til vurdering. Da er fristen oppfylt, og da gjør det ikke noe om det tar lang tid før man får operert.

– Og dette gjøres helt bevisst?

– Det er gitt klare muntlige instrukser her i sykehuset om det skal brukes utredning og ikke behandling.

– Hvor høyt oppe i systemet kommer instruksen fra?

– Jeg har opplevd og hørt dette fra personale som sitter i direktørens stab.

– Øverste nivå?

– Øverste nivå.

– Hvilke tanker gjør du deg da?

– Det er jo økonomien som overstyrer. Den faglige vurderingen av pasienter opp mot hverandre som vi har gjort tidligere, den blir satt til side. Det økonomien som er enerådende. For i det øyeblikket du har vært inne i sykehuset, fristen er oppfylt så har det ingen økonomiske konsekvenser om en planlagt kontroll blir forskjøvet.

Sykehusenes økonomiske situasjon tildekkes

Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, reagerer sterkt på det nevrologen forteller til TV 2.

– Nei dette er alvorlig. Ikke overraskende, men veldig alvorlig. Og at hun forteller om så klare instrukser fra ledelsen om hvordan man skal håndtere henvisninger fra pasientene. Jeg vet nesten ikke om jeg har ord for det.

Pasientombudet sier at praksisen både uthuler loven, og dekker til virkeligheten.

– Det betyr at de pasientrettigheten vi har er veldig lite verdt. Det betyr at pasientene holdes for narr. Og det betyr at ledelsen på norske sykehus, hvis det stemmer det hun beskriver, og det tror jeg på, ikke er villige til å vise frem hvordan tilstanden egentlig er på sykehusene. Vi har ikke kapasitet til å behandle pasientene sånn som vi ønsker, men vi velger å ikke fortelle om det.

Ventelistepraksis under lupen

Det er fem år siden Riksrevisjonen kom med den første rapporten om sykehusenes ventelister, og Riksrevisor Per-Kristian Foss er både bekymret og opprørt.

– Dette er urovekkende, mens samtidig ikke noe helt nytt. For riksrevisjonen har overfor ulike regjeringer, flere statsråder siden 2011, i to tre rapporter påpekt at det gjentas juksing med ventelistestatistikken slik at helhetsbildet du får frem av helse Norge ikke er sant, sier Foss.

Han mener dette fremstår som en måte å tilfredsstille departementets krav uten å egentlig følge reglene.

– Nemlig at man skal registrerer når man faktisk kommer til behandling. Det er en måte å trikse på. Som i statistikken kan gi et mer rosenrødt bilde enn det det er grunnlag for.

Seksjonsoverlegen ved Oslo universitetssykehus regner med at intervjuet med TV 2 vil vekke negative reaksjoner hos sykehusledelsen, men står for det hun mener er en svært kritikkverdig praksis.

– Det er helt sikkert mange som ikke liker at jeg sier noe om det, men jeg har sagt fra veldig tydelig internt. Jeg har sagt det muntlig, skriftlig og i avviksystemet at jeg har ikke noen problemer med å kunne si det også i media. For dette er pasientene det går utover og det går så veldig utover dem, sier hun.

Har iverksatt gjennomgang av reglene

– Foregår det juksing og manipulering med ventelistene slik denne seksjonsoverlegen forteller?

– Vi har helt klare retningslinjer på hvordan ventelistene skal håndteres i forhold til nyhenviste, og også i forhold til kontroller. Og jeg har ikke noe grunnlag for å si det, sier administrerende direktør ved OUS Bjørn Erikstein til TV 2.

Sykehusdirektøren vil likefullt sørge for at ledelsen foretar en gjennomgang av lovverket.

– Og det har vi forsåvidt også allerede igangsatt. Det vil bli avholdt noen møter for å gå igjennom hvordan regelverket er og hvordan regelverket skal fortolkes.