Det var da Sindre Stephen Corneliussen Herstad satt på nattbussen på vei hjem en kveld, at han plutselig ikke klarte å holde det inne i seg lenger. Det som hadde skjedd fra han var 13 til han var 15 år gammel. Det som han aldri hadde turt å fortelle noen om før: overgrepene.

– Jeg holdt det inne i meg til det eksploderte. Da var jeg på nattbussen med en nabo av meg. Plutselig begynte jeg bare å fortelle.

Skam og skyldfølelse

Da det var fire år siden overgrepene hadde skjedd. I disse årene hadde han slitt med mye sinne, angst,depresjon og fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Nå fire år senere er livet heldigvis bedre, men kampen har vært hard.

Jeg hadde skyldfølelse og skam over hvordan jeg kunne la dette skje med meg fra jeg var tretten år. Jeg tenkte at jeg burde ha visst bedre, jeg burde ha skjønt det før, jeg burde ha fortalt det til folk.

Han kunne ha betrodd seg til venner, men det var for vanskelig. Dette var sommeren han skulle begynne på videregående. Han var også på det tidspunktet i ferd med å komme ut av skapet.

– Jeg var veldig redd for hva folk ville si fordi jeg var gutt, jeg var på vei ut av skapet som bifil på det tidspunktet. Jeg var redd for at folk ville si «dette har du gjort helt frivillig, dette er jo noe du liker».

Turte ikke fortelle

Sindre Herstad anmeldte aldri overgrepene. Det angrer han på i dag.

– Jeg er lei for at jeg ikke turte å fortelle. Hadde jeg kunnet gått tilbake i tid så hadde jeg gjort det jeg kunne for at det aldri skulle ha skjedd.

Han mener det er vanskeligere for gutter å snakke om overgrep enn det er for jenter.

– Når man snakker om voldtekt så er gjerningsmennene menn, og ofrene kvinner. Det er sjeldent snakk om at dette skjer gutter også, og at kvinner også voldtar. Det gjør at det fortsatt er tabu.

Han råder alle som er utsatt for overgrep til å snakke med noen. Slik at man ikke må bære på det alene. Selv er han ikke lenger redd.

– Nå kunne jeg ha stått på Karl Johan og skreket det.

– Ingenting stopper meg

24 år gamle Herstad ser i dag på seg selv som en lykkelig og glad person, men det har tatt mange år å komme dit han er nå.

– Jeg har måttet oppsøke profesjonell hjelp for å få hjelp med sinne, depresjon og angst. Jeg har hatt dager der jeg ikke har klart å komme meg ut av døra.

Han forteller at han aldri kommer til å glemme det som skjedde.

– Men det er ikke noe som preger livet mitt, det er ikke noe som stopper meg. I dag føler jeg meg som en hvilken som helst annen 24-åring, bortsett fra at jeg ikke har jobb eller utdannelse.

Han synes det er viktig å aldri slutte å sette seg høye mål. Selv har han ambisjoner om å jobbe innen flybransjen eller på cruise-skip.

Utsatt mann

Jarle Holseter (47) er daglig leder i organisasjonen «Utsattmann». Det er en organisasjon for og av menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten.

– Vi har medlemmer og nettverk over hele landet. Det vi driver med er synliggjøring av utsatte menn, for det er fortsatt et stort tabu i samfunnet. Det er vår hovedoppgave å vise at vi finnes, for det er mange flere enn folk tror.

– Tror du det er vanskeligere for gutter å snakke om overgrep enn det er for jenter?

– Ja, helt klart.Det er nok sånn det har vært i alle år. Vi menn skal jo ordne opp i ting selv. De fleste av oss er opplært til å ikke si noe heller. Hvis det oppstår problemer i livet så skal vi fikse det i full fart, så det er et stort tabu fortsatt, men det er på bedringens vei.

Taus i 30 år

Han har selv vært utsatt for overgrep. Først 30 år senere klarte han å snakke om det.

– Det er den tradisjonelle skam- og skyldfølelsen. Jeg ble utsatt for overgrep fra jeg var syv år gammel, av flere overgripere. Jeg gikk med min hemmelighet til jeg var 37 år gammel.

UTSATT MANN: – Menn skal få lov til å være de tøffe og sterke, men de må også få lov til å være sårbare når de har opplevd forferdelige ting, sier daglig leder i Utsattmann, Jarle Holseter.  .
UTSATT MANN: – Menn skal få lov til å være de tøffe og sterke, men de må også få lov til å være sårbare når de har opplevd forferdelige ting, sier daglig leder i Utsattmann, Jarle Holseter.  . Foto: FOTO:CHRISTINA CAMPO

Da skulle han bli far, og syntes det var en skremmende tanke at han var helt ubehandlet.

– Jeg er som menn flest, så jeg tenkte at et par timer på støttesenteret så var jo dette ute av kroppen og så kunne jeg gå videre. Sånn tenker vi menn, vi tenker ofte «dette var leit, men det ordner vi opp i full fart». Sånn var det selvfølgelig ikke. Jeg brukte fire år på å bearbeide det som hadde skjedd.

Da hadde han vært igjennom et massivt hjelpeapparat med tre psykologer på veien, og halvannet år med sinnemestring.

– Det var veldig nødvendig for meg. Jeg ble veldig sinna da det gikk opp for meg hva jeg hadde opplevd. D et er en oppfordring til alle utsatte menn der ute; de må bruke tid. Dette kan man ikke fikse over natta. Ikke gi opp om du møter motstand. Det er verdt det. Det går an å få et fint liv igjen. Jeg er så glad jeg oppsøkte hjelp den gangen.

Han mener den beste terapien var å møte andre som hadde vært utsatt for det samme, og at nettverket Utsattmann er viktig.

– Vi har en mailtjeneste; post@utsattmann.no. Der kan folk kan være anonyme hvis de ønsker. Det er gjerne første kontaktpunkt der de spør om råd. Vi får også en del mail fra kvinner som lever med utsatte menn som sliter i sine parforhold og som gjerne vil ha råd. De har fått noen små drypp om at mannen har vært utsatt for noe. Samlivet er dårlig, sexlivet er pyton, ingenting funker, og da kan de gjerne be oss om råd.

Utsattmann er ikke et behandlingssted. Men de lytter, gir råd og vet om tilbudene som finnes rundt omkring i landet slik at de kan henvise videre.

Nervøs schæferhund

Daglig leder i Utsattmann forteller at noe av det man sliter med etter å ha blitt utsatt for overgrep er å ha tillit til andre mennesker.

– Mange av oss er preget av relasjonsskader. Det å kunne stole på noen. Når man har blitt sviktet av voksne så mange ganger i livet da blir man som en nervøs schæfer. Men det er mulig å ta livet sitt tilbake, og lære seg å stole på mennesker igjen.

Mange menn som tar kontakt med Utsattmann har båret på tunge hemmeligheter i lang tid.

– Vi treffer menn som har båret på hemmeligheter i svært mange år. Mange av dem føler seg helt ødelagte og det er trist at voksne menn skal måtte gå hele livet med det her, for det er det ingen grunn til. Snakk med noen du stoler på.