Forskere anbefaler stemmerett for 16-åringer

Å senke stemmerettsalderen til 16 år vil både styrke lokaldemokratiet og gi unge en mulighet til å si sin mening. Det er forskernes konklusjon etter to forsøksrunder.

UNGDOM: Nathanael Shiferaw avgir stemme under et tidligre skolevalg ved Oslo Katedralskole. Nå anbefales det å senke stemmerettsalderen til 16 år. Foto: Roald, Berit
UNGDOM: Nathanael Shiferaw avgir stemme under et tidligre skolevalg ved Oslo Katedralskole. Nå anbefales det å senke stemmerettsalderen til 16 år. Foto: Roald, Berit

I kommunevalget i fjor deltok 20 større og mindre kommuner i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Et tilsvarende forsøk ble gjennomført i 2011.

Nå har forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjennomgått resultatene.

Deres konklusjon er klar: Å senke alderen for stemmerett vil innebære få konsekvenser for det norske demokratiet.

Flere unge

– De som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, har ikke så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine forhåpninger, sier Johannes Bergh, som har ledet arbeidet med rapporten som blir offentliggjort mandag.

Forskerne mener samtidig det finnes gode grunner til å gi unge stemmerett.

– Foruten å styrke unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gi alle unge de samme forutsetningene til å si sin mening og delta i lokaldemokratiet, heter det i rapporten.

Rapporten finner også at det å la 16- og 17-åringer få stemme gjorde at også flere unge ble valgt politisk.

– Når stemmerettsalderen senkes så øker den politiske representasjonen av unge. Det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere som følge av forsøkene med senket stemmerettsalder, forteller Bergh i en pressemelding.

Valgdeltakelse

Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene er ifølge rapporten overraskende høy. Den ligger så vidt under deltakelsenivået for alle velgere samlet.

Bergh sier det likevel er lite som tyder på at å la unge få stemme vil ha mye å si for deltakelsen senere i livet.

– Vi finner ikke noen indikasjoner på at de som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år etablerer en vane om å stemme som gjør at deres tilbøyelighet til å delta senere i livet øker. Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt, slik mange har håpet eller ønsket, sier Bergh.

(TV 2/NTB)