Sønnen min er snart seks og vi planlegger bursdagsfesten hans. Han vil invitere ganske mange venner, og ønsker seg en skummel «jordkake», «som det ser ut som det kommer mark ut av» (!). Vi sitter og snakker om hvem som skal inviteres (og jeg googler skumle kaker med mark). Stemmen på radioen bryter inn i ettermiddagen vår med informasjon om Norgeshistoriens største overgrepssak mot barn. 51 mistenkte, de fleste ofrene er norske barn, en av dem var enda ikke født da overgrepene ble planlagt.

«De snakker om at politiet har fanget noen folk som har gjort skikkelig forferdelige ting mot barn» svarer jeg. De store øynene til ungen min er fortsatt spørrende, han vil vite mer. «Hvem er det som har gjort de fæle tingene?» spør han.

Hva skal jeg svare?

Det er ingeniører, førskolelærere, vanlige arbeidsfolk. Det er selvstendig næringsdrivende, mekanikere, jurister, arbeidsledige. Det er vanlige menn. Noen av dem er fedre.

I mitt hode er de monstre, jeg klarer ikke endre det bildet. Men jeg ser at fagfolk sier det er tilsynelatende «vanlige folk». Det virker så fjernt. Det virker så koko. Og så er det så utrolig nærme, og så skremmende hyppig at det foregår overgrep mot unger. Ungene våre.

Theaklingenberg.no
Theaklingenberg.no

Thea Klingenberg

Thea Klingenberg er en blogger som skriver mye om det å være mamma.

Hun står også bak «Foreldrerådet» som er en podcast som handler om de vanskelige, fantastiske, irriterende, nydelige og utfordrende sidene ved å ha barn.

Du kan følge henne på Facebook her

Redd Barna skriver; «Seksuelle overgrep skjer oftere, nærmere og er mer skadelige enn vi tror.»

Jeg ser på ungen min, og kjenner på mange følelser samtidig. På takknemlighet for at det ikke har skjedd med ham, det er egoistisk, jeg vet det. Jeg kjenner at jeg er glad for at politiet griper inn, og for at rettsystemet (forhåpentligvis) dømmer de siktede hardt. Men jeg føler meg også skikkelig trist, kvalm, sint, usikker og ganske maktesløs.

Mørketallene i overgrepssaker er store. De får bare tatt toppen av isfjellet, knapt nok det. Overgriperne opererer i en verden der spillerommet blir større, jo mindre barna snakker. Jo mer barn og unge holder kjeft, jo lenger kan overgriperen få holde på. Overgriperne sitter i gjenger på internett og støtter hverandre, hjelper hverandre med å voldta barn. De spiller på barns skamfølelse, på trusler, ungenes frykt for at noe enda verre skal skje hvis de forteller om det til noen, men også på barns nysgjerrighet, deres naive tro på voksne. Voksne som noen ganger vil dem alt annet enn vel.

Noen barn er så små at de ikke kan si fra. Andre er så små at de tror det som skjer er normalt, at det er sånn det skal være. De har aldri hatt en samtale med en voksen om sin egen kropp, de har ikke blitt fortalt om seksualitet og om at kroppen deres er DERES, og ingen andres. Ingen kan be dem ta av seg klærne og gjøre ting, hverken hjemme eller på internett. Ingen har rett til det. INGEN. Men de vet jo ikke at de eier sin egen kropp før vi forteller dem det!

Overgripernes største frykt er at vi skal snakke med ungene våre. De vil at de utenkelige tingene de gjør med barna våre, skal være noe de overhodet ikke føler de kan snakke med mamma om. Han som vil voldta ungen din, håper veldig på at du aldri tar praten om seksualitet, forplantning og grenser. Han håper du er for flau, at du tenker det er noe «skolens undervisning tar seg av». Han håper du gjør som dine egne foreldre kanskje gjorde; droppa den flaue praten om sex. Han fryder seg over at det ikke er noe opplegg for å prate om kropp og seksualitet i barnehager og skoler, han elsker at seksualundervisningen er for dårlig, og helt utdatert når det gjelder deling av innhold på nett.

For de barna som går rett hjem til mamma, til pappa eller til en lærer de stoler på, og forteller om vanskelige hemmeligheter, de kan velte hele systemet. De kan avdekke pedofile nettverk, voldtekt av spedbarn og deling av overgrepsvideoer online. De barna som vet at de har noen voksne de kan snakke med, som vet hva sex er, hva som er lov og hva som ikke er lov, de kan fucke opp livet til en pedofil overgriper.

La oss for faen velte hele systemet, og gjøre pedofile vettskremte. La oss prate det ihjel, så de ikke har noen kroker å gjemme seg i.

La oss gjøre det folkens! La oss gjøre det jævlig vanskelig å være overgriper i morgen.

Thea.

Hvis du lurer på hva du skal si til barnet ditt og hvordan, hør familieterapeut og sexolog Thomas Winther fortelle om det i Foreldrerådet.

Innlegget ble publisert på Thea Klingenbergs blogg mandag.