I Telemark vokste Janne Flittig opp sammen med mor, far, og storesøster. I nabohuset bodde mormor og stebestefaren. Alt var tilsynelatende normalt. Ingen visste at bestefaren forgrep seg på de to søstrene. Det var først da Janne var 14 år, og hennes storesøster 16, at overgrepene som hadde vart i 13 år ble anmeldt i 1986.

– Ingen snakker jo om det, hvis min bestefar, min overgriper, hadde hørt at omverden snakket om disse tingene er min påstand at han da ikke ville gjort det. Han ville da vært oppmerksom på at barna får med seg at det ikke er lov og kan anmelde.

Truet til taushet

Hun forteller at hun ble truet med å ikke si noe til foreldrene fordi de da ville synes hun var ekkel og ikke ville ha noe mer med henne å gjøre.

– Da jeg var 5-6 år gammel, begynte truslene. Da skjønte jeg at her var det noe som var skummelt. Noe man ikke måtte si.

Avsløringen Bergenspolitiet nylig gjorde av det pedofilenettverket mener hun gir en mulighet til foreldre om å snakke med barn om overgrep på en ordentlig måte, for barna får det med seg uansett mener hun.

– Hvis mine foreldre eller andre voksne tillitspersoner hadde omtalt det på en anstendig måte, at dette utsettes barn for, tror jeg det hadde hjulpet.

Hun advarer voksne om å omtale overgrepene i for voldsomme uttrykk, fordi det igjen kan føre til at barn synes det er skummelt å fortelle dersom det har skjedd dem noe lignende.

– Jeg forstår at at mange voksne sier; fytti helvete noe så jævlig, dette er bare ekkelt og grusomt , men det kan barna høre og de kan da tenke at dette er bare ekkelt og da tør de kanskje ikke snakke.

Bestefars hemmelighet

– Når jeg sa til mamma og pappa at jeg og bestefar hadde en hemmelighet, så mente jeg det som foregikk mellom bestefar og meg, men pappa sa bare; Så fint da, Janne.

Hun mener det er problematisk at små barn lærer at det er greit å ha hemmeligheter fordi det lett kan utnyttes av overgripere.

Visste om hverandre

De to søstrene visste at de begge ble misbrukt av bestefaren, men snakket aldri om det. Storesøsteren til Janne prøvde å skåne henne de gangene de overnattet hos bestefaren.

– Hun sa til meg at nå later du som at du sover, og så går jeg ut til ham, bare ligg helt rolig.

Det var da storesøsteren hennes hadde blitt 15 år gammel, og begynt å ruse seg på alkohol at hun en kveld ble funnet i en grøft av et tilfeldig menneske som brydde seg. Det førte til at overgrepene ble kjent og anmeldt.

– Jeg vil vel alltid være et produkt av min barndom som alle andre er, men med erfaringer jeg ikke skulle hatt. Jeg har sett hvordan alkohol fanget søsteren min. Hun orket ikke å forholde se til minnene sine og barndommen, og hun er dessverre ikke alene.

Søsteren til Janne døde bare 41 år gammel etter et liv fylt av rusmisbruk, det mener Janne skyldes overgrepene søsteren ble utsatt for.

Må snakke om det

Selv om man har opplevd overgrep mener hun det er viktig at livet går videre og at man ikke tar med seg offerstempelet. Hun påpeker at man like lite som man kan se at noen er en overgriper, kan se om noen er et offer. Nå har hun i 16 år hatt foredrag for tusenvis av studenter ved høgskoler rundt om i landet for å snakke mer åpent om overgrep.

– De barna som opplever overgrep er som piggsvin der piggene er byttet ut med antenner, hadde vi hørt at de voksne hadde snakket om at det er fælt at barna blir utsatt for overgrep da hadde vi kanskje turt å si ifra. Derfor er jeg så opptatt av at man skal snakke om dette.