Det kan være et helt år mellom det eldste og det yngste barnet som havner i samme skoleklasse.

Mange av de yngste barna er mer umoden enn de eldre, og det kan gjøre dem mer aktive og ukonsentrerte i klasserommet.

Nå viser ny forskning at det er større risiko for at disse blir diagnostisert med ADHD.

– Flere store studier viser at barna som er født seint på året og derfor begynner relativt tidlig på skolen har økt sannsynlighet for å få ADHD-diagnose. Diagnosen stilles fordi de er mer urolige, bekrefter Heidi Aase, som er direktør i avdelingen for barns utvikling ved Folkehelseinstituttet.

Mer ADHD blant desemberbarn

En kanadisk studie fra 2012 har undersøkt hvem som får diagnosen hyperaktivitet blant nesten 100.000 barn mellom 6 og 12 år.

Resultatene er oppsiktsvekkende.

Er du jente og født i desember er sannsynligheten for å få en ADHD-diagnose 70 prosent høyere enn om du er født i januar. For gutter født i årets siste måned, er det 30 prosent større sjanse for at de får samme diagnose, enn gutter født i januar.

– Dette tyder jo på at det er mye feildiagnostisering av barn?

– Vi kan ikke si det på generell basis. Men at noen barn får diagnosen på grunnlag av at de er unge og umodne sammenliknet med de andre i klassen, det tror jeg nok skjer, sier Aase.

– Også i Norge?

– Ja, vi har tall som tyder på det, men vi har ikke forsket spesifikt på om det er knyttet til fødselsmåned og umodenhet. Samtidig ser jeg ikke bort fra at det er tilfelle også her, sier Aase.

Medisinerer de yngste

Flere omfattende internasjonale studier viser det samme. Det er flere blant de yngre barna i samme årskull som får diagnosen, enn blant de eldre barna.

Det er dermed også en høyere andel av de yngste barna i årskullet som blir medisinert med sentralstimulerende midler, som Ritalin.

I Norge bruker ca 80 prosent av dem som har fått ADHD-diagnosen medisiner.

ADHD er dårlig forstått

Blant fagmiljøene, og i mange familier som har barn med ADHD, er det en stor diskusjon om grunnlaget for å gi barnet diagnosen.

Verdens fremste forskere er tydelig på at tilstanden er dårlig forstått.

I august kom Folkehelseinstituttet med en omfattende rapport hvor de dokumenterer at det er stor forskjell mellom fylkene i hvor mange som ender opp med diagnosen. I enkelte fylker er det nesten tre ganger høyere andel av barn og voksne med ADHD, sammenlignet med fylkene som ligger lavest.

Det bekymrer.

– Vi har indikasjoner på at ikke all diagnostisering blir riktig. Blant annet er det store regionale forskjeller på hvem som får diagnosen. Det kan tyde på at det ikke er de samme kriteriene som ligger til grunn for diagnosen hos alle som jobber med dette, og det er et problem, sier Aase.

Frykter feildiagnostisering

Folkehelseinstituttet frykter at barn blir feildiagnostisert, og at dette går begge veier.

Barn som ikke skulle hatt diagnosen kan få den, men det er også barn som burde fått behandling for ADHD som ikke får diagnosen. Behandling for en tilstand man ikke har kan slå veldig feil ut, men det det er like feil å ikke få behandling hvis man trenger det.

En mulig årsak til at dette blir feil, er det fagfolk kaller «klinisk skjønn».

– Enkelte klinikere kan i for stor grad stole på at dette har man sett før, det er sikkert ADHD. Men uro og konsentrasjonsvansker kan ha mange årsaker, sier Aase.

Helsemyndighetene har understreket at man må bruke gode diagnostiske prosedyrer for å stille riktig diagnose.

– Spesialistene bør bruke kriteriene, og kanskje særlig det som kalles eksklusjonskriterier, altså at man sjekker om det er andre forhold som kan forklare den atferden man observerer. I tillegg bør vi bli flinkere til å vurdere betydningen av relativ alder og om atferden kan skyldes umodenhet, sier Heidi Aase.

Skal forske også i Norge

Folkehelseinstituttet sitter allerede på store datasett som kan gi svar på om også norske spesialister er mer rause med ADHD-diagnosen overfor de yngste barna i et årskull.

Men inntil videre har de ikke prioritert å gå gjennom materialet.

– Vi har data for å kunne se på dette i Norge og vi ønsker også å gjøre det. Tall fra Mor og Barn-undersøkelsen og pasientregisterdata kan brukes til å se på denne problemstillingen, sier Aase.