Det er ikke mange norske barn som jubler over lekser. Men ti år gamle Farida Khorrami lever for undervisningen og leksene hun får på Skype og telefon fra hennes tidligere lærer i Dokka.

Aldri bodd i Afghanistan

Farida og moren, Norria Mushini, kom til Norge som flyktninger i 2011. Da hadde de to vært på flukt i flere år. Farida som da var 5 år, hadde aldri bodd i foreldrenes hjemland, Afghanistan.

De to etablerte seg på Dokka i Oppland. Liv Marie Simensveen var deres flyktingeveileder.

– De tok raskt fatt på den jobben det er å integrere seg. De hadde en vilje og en glede som er sjelden. De var veldig takknemlige, og jeg følte at de trengte den tryggheten Dokka kunne gi dem, forteller Simensveen.

Skole og dans

Både Farida og moren lærte seg norsk. Farida var glad i skolen og ikke minst læreren Kari Odden Haugen (62).

– Farida har alltid vært glad i skolen og fikk raskt venner i klassen, forteller læreren.

På fritiden drev Farida med både dans og Rytmisk gymnastikk, og moren deltok på dugnader.

– De var så takknemlige for å kunne starte et nytt liv, og de ble raskt del av lokalsamfunnet, forteller Simensveen som også var Faridas trener.

Fryktet utsendelse

Etter et halvt år kom også faren til Farida til Dokka. Farida og moren trodde de hadde mistet ham, at han kanskje var død. Det at han nå dukket opp i Norge endret norske myndigheters syn på morens troverdighet. Frykten for å bli kastet ut av landet hang over den lille familien.

– Vi merket en endring på Farida den siste tida. Hun som var så glad og livlig, ble utrygg. Det hendte at hun krøp opp på fanget mitt på trening og fortalte at hun var redd. Hun fortalte at hun lyttet etter biler om natta. Hun fryktet at det kunne være noen som kom for å hente henne, forteller Simensveen.

Sendt til Kabul uten skolesekken

Farida elsker å danse og å opptre. Foto: Privat.
Farida elsker å danse og å opptre. Foto: Privat.

En februarnatt i 2015 skjedde det Farida fryktet mest. Hun og foreldrene måtte forlate hjemmet sitt på Dokka i hui og hast. Hun fikk ikke med seg skolesekken eller lekene sine. Turen gikk via Trandum til Kabul i Afghanistan.

– Det var helt forferdelig for oss alle da det skjedde. Faridas klassekamerater gråt, de var sinte. Det opprørte barna at noe slikt kunne skje med Farida, forteller læreren.

Apatisk i Kabul

Liv Marie Simensveen fortsatt å holde kontakten med familien.

Lærer Kari underviser Farida i norsk, matte, engelsk og gym. Det har hun gjort i halvannet år. Foto: Flimmer Film. 
Lærer Kari underviser Farida i norsk, matte, engelsk og gym. Det har hun gjort i halvannet år. Foto: Flimmer Film.  Foto: Foto: Flimmer Film

– Da de kom til Kabul endret Farida seg veldig. Foreldrene ble veldig bekymrede. Hun var som i en døs, sov mye, spiste ikke og var apatisk. Det var som om hun gav opp. Hun ville ingenting, forteller Simensveen, som fikk et veldig behov for å hjelpe.

– Jeg tenkte, hva kan jeg gjøre for henne? En gang jeg snakket med henne spurte jeg om det var noen jeg skulle hilse til. Da lyste hun opp og ba meg hilse til lærer Kari og rektor Bjørn på Dokka skole.

Simensveen ba de to lærerne om å skype Farida, og de var ikke seine å be. Det ble starten på halvannet år med hjemmeundervisning på telefon og skype.

Lever for leksene

En gang i uka får Farida undervisning i norsk, matte, engelsk og gym av lærer Kari og trener Liv Marie.

– Hun er veldig passiv, fordi hun aldri er ute. Hun går ikke på skole i Afghanistan og tør ikke gå ut. Derfor får vi henne til å gjøre enkle styrkeøvelser og gå i trapper, forklarer læreren.

Simensveen mener at undervisningen og leksene holder hele familien oppe. Farida elsker leksene og skolearbeidet.

– Farida går fortsatt på Dokka skole

Faridas gamle klasse har ikke glemt Farida. De har skrevet brev til henne og laget sang om henne.

Farida får undervisning og lekser av lærer Kari en gang i uka. Foto: Flimmer Film. 
Farida får undervisning og lekser av lærer Kari en gang i uka. Foto: Flimmer Film. 

– Hun følger trinnets plan med små tilpasninger. Hun følger resten av klassen faglig. Farida går fortsatt på vår skole. Hun er elev ved Dokka barneskole fortsatt, selv om hun er i Kabul, sier lærer Kari.

Rettssaken utsatt av omgangssyke

Farida og familien har med god hjelp av Støttegruppa for Farida tatt saken sin til retten. De vant i tingretten, men utledningsmyndighetene anket. Saken skulle vært oppe i lagretten i forrige uke. Men myndighetenes advokat fikk omgangssyke og saken ble utsatt til juni 2017 - altså sju måneder.

– Vi er helt fortvilet. Vi har anket den beslutningen og venter på svar, forteller Kathrine Fossen Rosenberg fra Støttegruppa for Farida.

– Det står i tingrettsdommen at familien er totalintegrert i Norge. Farida og moren har bodd i Dokka i tre år og 8 måneder, Farida har gått på norsk skole i tre og et halvt år. HUn har ingen tilknytning til Afghanistan. Hun er en av våre. Det er derfor vi fortsetter å slåss for at de skal komme tilbake til Dokka nesten to år etter at de ble kastet ut, forklarer Rosenberg.

Dokumentar på VGTV

Faridas sak har opprørt mange. Klippene fra fjernundervisningen mellom Kabul og Dokka i videoen over er lånt fra dokumentarfilmen "Asylbarna: Farida" som er vist på VGTV. Det er Flimmer Film som har laget dokumentaren.