Lill Victoria Gjerstad, datteren Aurora (1) og resten av familien levde lykkelig hjemme på gården i Skiptvedt i Østfold.

Lills foreldrene drev med hester rett ved huset. Faren Gunnar var stadig å se ute på jordene med traktoren sin.

Tragedien

16. desember 2001 ble dagen som brutalt skulle forandre alt. Familien Gjerstad opplevde det utenkelige.

– Det var søndag, og hestene hadde fri. Det var frost på bakken og oppholdsvær. Jeg tok traktoren og skulle kjøre bort på noen jorder som lå litt lenger unna selve gården, forteller Gunnar.

Aurora og storebroren var ute å lekte på gårdsplassen. Lill var på vaskerommet da hun hørte traktoren komme.

– Jeg ser at Aurora er på vei ut i veien, og jeg tenker at enten så må hun stoppe, eller så må traktoren stoppe, forteller Lill.

I STALLEN: Gunnar Gjerstad fylte dagene med arbeid i årene etter ulykken. Foto: Frank Melhus/TV 2.
I STALLEN: Gunnar Gjerstad fylte dagene med arbeid i årene etter ulykken. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Men traktoren stopper ikke. Gunnar ser ikke barnebarnet – og Aurora havner under de store traktorhjulene.

Når han forstår hva som har skjedd setter Gunnar seg ned i veikanten. Han er helt apatisk.

– Jeg ser at pappa har gått ut av traktoren og at han ligger i grøfta. Jeg tenker at han ser annerledes ut, forteller Lill videre.

Et stille farvel

Mens Gunnar sitter i veikanten blir Aurora båret inn i huset. Ambulansepersonalet forbereder et stille farvel. De tenner dåpslyset hennes på bordet ved siden av den lille kroppen. Lill skjønner at det er siste gang hun ser datteren sin.

I dagene som kommer prøver Lill å skjule hvor vondt hun egentlig har det.

SKJULTE SORGEN: Lill Victoria Gjerstad prøvde å skjule hvor vondt hun hadde det. Foto: Frank Melhus/TV 2.
SKJULTE SORGEN: Lill Victoria Gjerstad prøvde å skjule hvor vondt hun hadde det. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Jeg visste at pappa ville måtte leve med skyldfølelsen, og da tenkte jeg at jeg ikke kunne vise hvor vondt jeg hadde det, forteller hun.

Flykter fra de vonde minnene

Gunnar søker seg bort fra gården. En ny jobb tar ham langt hjemmefra, og han fyller de neste årene med hardt arbeid.

– Jeg følte at jeg var urolig. Jeg klarte ikke å være meg selv. Det å jobbe mye har vært min medisin. En mulighet for å rømme vekk, og få det på avstand, sier Gunnar.

I nesten 15 år er det helt stille mellom far og datter. De klarer ikke å snakke om alt det vonde.

Skrev dagbok

I stedet for å snakke med de nærmeste begynte Lill å skrive dagbok. Der skriblet hun ned alt som var for vanskelig å snakke om. Langsomt fylles papirsidene opp av alt hun bærer på.

TØFT: Det blir tøft for Gunnar Gjerstad når han til slutt bestemmer seg for å lese datterens bok. Foto: Frank Melhus/TV 2.
TØFT: Det blir tøft for Gunnar Gjerstad når han til slutt bestemmer seg for å lese datterens bok. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Jeg skrev hver kveld, og jeg måtte skrive helt til jeg sovnet. Tankene mine til Aurora, minnene om Aurora og om hvordan livet mitt var akkurat da. Dagboken ble en sannhet i hverdagen.

Gunnar pensjonerer seg og flytter tilbake til Skiptvedt. Han ser at Lill har tatt steget videre, og at tekstene hennes har resultert i en bok. Og i den står det skrevet alt det de to ikke har snakket om.

Gunnar kvier seg lenge for å lese boken, men bestemmer seg til slutt for at han må prøve.

– Jeg er redd det kan bli litt for tøft for meg, sier Gunnar.

I kveldens utgave av Vårt lille land forteller Gunnar hvordan det var å lese Lills bok.

Se hele Vårt lille land-historien i kveld klokken 22.15 på TV 2, og TV 2 Sumo.