Denne uken har det stormet rundt Facebook-gruppen Mannegruppa Ottar.

På gruppen har det florert grove seksualiserte vitser, trusler og hets mot enkeltpersoner.

Innholdet på gruppen har blitt karakterisert som svært graverende, og vitsene på gruppa har blant annet handlet om incest, overgrep og mishandling.

Ingrid Jackson (20) fortalte i VG at hun var blitt utsatt for alvorlige trusler etter at hun ba sine Facebook-venner om å melde seg ut av gruppa.

Jackson har anmeldt truslene og hetsen til politiet.

Også blogger Sophie Elise Isachsen har blitt hengt ut på Mannegruppa Ottar. Hun valgte å navngi de som sto bak hetsen på bloggen sin og mottok trusler på grunn av dette. Isachsen ønsker også å anmelde truslene til politiet.

Kan dømmes til fengsel

Nettpatruljen i Kripos jobber direkte med ytringer på nett, som kan være brudd på straffeloven.

– Det er krevende vurderinger. Særlig gjelder det i saker som handler om hatefulle og rasistiske ytringer, sier kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Axel Due til TV 2.

Kripos sier de ikke har konkrete tall på anmeldelser eller domfellelser på denne type saker.

– Men vår statistikk viser at hatefulle ytringer som går på hudfarge og etnisk opprinnelse er det vi får mest tips om. Vi får også mange tips om trusler og annen ufin oppførsel fra begge sider i rovdyrdebatten, sier Due.

Dersom man truer konkrete personer på nett kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 263. Trusler kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Personer kan også bli dømt for hensynsløs atferd på internett.

Da kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 266 - hensynsløs atferd. I tillegg kan man bryte paragraf 267, for krenkelse av privatlivets fred.

Disse har blitt dømt:

  • Mann fikk bot for å kalle NRK-journalist og artist Haddy N'jie en frekk, motbydelig halvape og jævla nigger på hennes Facebook-side.
  • Mann ble dømt for bloggen Internetts mørkeste krok, som inneholdt hundrevis av sider med jødehat.
  • Mann fikk bot for hatefulle ytringer og trusler mot muslimer på Facebook.

Kilde: Kripos

«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inn til to år, heter det i straffelovens paragraf 266».

Blogger Sophie Elise Isachsen har tidligere vært åpen om at hun har vært utsatt for hevnporno, og hun har opplevd at bilder av henne har blitt spredt på internett.

Der bilder eller video deles uten samtykke kan man dømmes for brudd på Åndsverkloven paragraf 45c.

Rasistiske kommentarer

Dersom man uttrykker seg rasistisk på nett kan man bryte straffelovens paragraf 185. Da risikerer man alt fra bøter til tre års fengsel, dersom meningen deles med offentligheten.

Ytrer man seg rasistisk i halvoffentlige eller private fora er strafferammen bot eller fengsel på inntil ett år, opplyser politiet.

På nett regnes en ytring som offentlig dersom den når 20-30 personer – og det gjelder uansett om gruppen er lukket eller offentlig.

– Mange ytringer som publiseres på internett er smakløse og ufine. Dette betyr likevel ikke at de er straffbare. Skjæringspunktet mellom smakløse og ulovlige ytringer er en vanskelig vurdering, og konteksten har også mye å si i slike saker, sier Due.

En ytring på nett sees alltid i kontekst og som del av en helhet.

– Selvfølgelig må innholdet av en ytring vurderes, men også hvem som har fremsatt ytringen, hvordan og hvor den er fremsatt, med hvilket publikum, og om ytringen er i en bestemt retning, sier Due.

Noe av de andre faktorene som blir vurdert er historikk, om personen eier våpen og hvilken gjennomføringevne vedkommende har.

– Det er mange faktorer som spiller inn, og det er disse samlet sett som gir en konklusjon om vi mener noe er ulovlig eller lovlig, sier Due.