Da søstrene Linn og Eirin var fire og ti år gamle fikk moren deres kreft. Deres mormor hadde fått kreft mange år tidligere, og overlevde ikke den brutale sykdommen.

Søstrene tok derfor hver sin gentest som viste at de var bærere av samme genfeil som sin mor.

– Det var ikke så overraskende siden moren vår hadde samme genfeil, sier storesøster Eirin.

Testen tok de da de var 18 og 22 år gamle.

– Den gangen jeg tok testen kunne man vente til man var 40 år før man tok en forebyggende operasjon, eller til man var ferdig med å få de barna man skulle ha, forteller Eirin.

– Det var ikke slik at vi ville ta en operasjon der og da, fortsetter lillesøster Linn, som har visst i 12 år at hun er bærer av genet.

Men så fikk Eirin kreft i en alder av 34 år. Trebarnsmorens liv ble dermed snudd på hodet.

– Hele vår verden ble lagt i grus og satt på vent i ett år, sier Eirin.

MORMOR: Mormoren til Linn og Eirin døde av brystkreft i ung alder. Foto: Privat.
MORMOR: Mormoren til Linn og Eirin døde av brystkreft i ung alder. Foto: Privat.

Året gikk med på operasjon, cellegift og forebyggende operasjon for å fjerne det andre brystet. 40-åringen måtte også fjerne eggstokkene etter hvert.

Derfor oppfordrer hun sterkt andre som er bærer av andre gen at det ikke er noen grunn til å vente med å teste seg.

Vil at barna skal teste seg
I fjor valgte Linn å fjerne brystene – kun fire måneder etter at hun ble mamma.

– Jeg ble veldig redd for å miste søsteren min. Og det å se at kreften kom så tidlig som den gjorde, fikk meg til å innse at jeg ikke hadde så god tid, sier Linn.

Gentest eller ikke?

I Norge anbefales kvinner å be sin fastlege om henvisning til genetisk veiledning dersom du er i en av følgende grupperinger:

- En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.

- To nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.

- Tre nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, uansett alder.

Kilde: Kreftforeningen

De to mødrene er ikke i tvil om hva de vil oppfordre sine egne barn til å gjøre.

– De skal teste seg når de får muligheten til det, sier Eirin.

Arvelig kreft
Hvert år får flere enn 3300 kvinner og et lite antall menn i Norge brystkreft.
I noen familier er det mange som rammes, og da er det mulig at sykdommen er arvelig.

I år er arvelig kreft tema for Kreftforeningens årlige kampanje, og de jobber i disse dager med å oppfordre folk til å ta en gentest for å se om de er utsatt for å få arvelig brystkreft.

– Har man opphoping av brystkreft i nær familie må en snakke med legen sin, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Arvelig brystkreft kan forebygges. Dermed kan prognosene bedres.

SØSTRE: Det skiller seks år mellom søstrene Linn og Eirin. Som 34-åring fikk storesøster Eirin kreft. Foto: Privat.
SØSTRE: Det skiller seks år mellom søstrene Linn og Eirin. Som 34-åring fikk storesøster Eirin kreft. Foto: Privat.

– Genetisk veiledning vil kunne gi svar på dette, forteller Ryel.

Rosa Sløyfe-aksjonen markeres lørdag 1.oktober.