Mann i 30-årene idømt omvendt voldsalarm

Mannen ble i desember 2015 dømt for vold, trusler og brudd på besøksforbud mot sin tidligere ektefelle.

I juli ble han dømt for nok et brudd på besøksforbudet, og ble da idømt omvendt voldsalarm-straffen.

Omvendt voldsalarm har eksistert i Norge i to år, men er relativt lite brukt.

Ordningen går ut på at gjerningspersonen får en sender rundt beinet som kobles til en sone rundt offerets nærmiljø. Kommer gjerningspersonen innenfor sonen, vil alarmen gå og politiet komme.

– Det er lite rettspraksis på det. Og den rettspraksisen som er tilgjengelig, har blitt brukt ved grove masseovertredeleser, sier politifullmektig Daniel Sollie i Øst-politidistrikt.

Utelukker ikke mindre grove saker

Loven utelukker derimot ikke å også idømme slik elektronisk kontroll i mindre grove saker, som den ovennevnte.

– Du må være dømt for brudd på et besøksforbud, og i tillegg må du være dømt for et brudd på tidligere. I denne saken er mannen dømt for tre brudd i desember, og så et nytt brudd kort tid etter han ble domfelt, sier Sollie.

Sollie vet ikke om trenden er at stadig flere i påtalemyndigheten velger omvendt voldsalarm, men opplyser at hans eget politidistrikt har åpnet mer opp for det.

Dømt for vold og trusler – kan ikke ta buss eller tog til Oslo

– I vårt distrikt er det en bevisstgjøring på dette og hvor terskelen går. Straffen er ikke kun tiltenkt de groveste sakene, sier han.

– Flytter byrden fra fornærmede til domfelte

Han mener omvendt voldsalarm har en god effekt for å hindre at domfelte fysisk kan oppsøke fornærmede.

– Det er en ekstrem effekt av håndhevelsen i den enkelte sak. Lovgiver har også et håp om at det skal virke preventivt på sikt, sier han.

I tillegg tror han fornærmede har god nytte av en slik løsning.

– I denne saken har fornærmede fortalt om følgene av det å være redd for noen. Blant annet sover man dårlig og føler seg utrygg. Den omvendte voldsalarmen flytter byrden fra fornærmede til domfelte, mener han.

(TV 2/NTB)