I mange år har nordmenn gjennom ulike spørreundersøkelser svart at de mener at Helse-Norge er en av landets største utfordringer. Men hva ligger i det? Hva skal til for at befolkningen føler at egen helse er ivaretatt?

For å finne ut av det har TNS Gallup for første gang kartlagt våre holdninger til store helsepolitiske spørsmål. I januar ble et representativt utvalg av nordmenn over hele landet blant annet spurt om hvilke prioriteringer som er viktigst i helse-Norge.

Og det er tydelig hva vi er mest opptatt av: Å gi flere pasienter tilgang på nye kreftmedisiner.

Halvparten av alle som deltok i undersøkelsen mener at det å sikre kreftpasienter tilgang til de nyeste kreftmedisinene er den viktigste prioriteringen.

– Det er ikke vanskelig å forstå at folk ønsker seg den beste behandlingen og de nyeste og mest effektive medisinene. Alle vil jo helst blir friske og leve lengst mulig. Dessuten har det jo vært mange saker i media om dette slik at folk er blitt oppmerksomme på problemstillingen, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen til TV 2.

Todelt helsevesen

I Norge har det i flere år vært en opphetet debatt rundt hvem som skal få nye kreftmedisiner, kalt immunterapi, og hva som er en akseptabel pris å betale for å forlenge et liv. I dag er pasienter med føflekkreft den pasientgruppen som har best tilgang på immunterapibehandling i Norge – og som har best effekt av de nye medisinene.

Det er en pågående debatt om også lungekreftpasienter skal få tilgang til samme medisin som pasienter med føflekkreft, men helsemyndigheten har foreløpig sagt at det er for dyrt.

Ryel mener det er vanskelig å forholde seg til uretten rundt at noen får medisiner som andre ikke har tilgang til.

– Det er en viktig problemstilling, men vi skal ikke glemme at mesteparten av dagens kreftbehandling er tilgjengelig for alle pasientgrupper. Men vi har uttrykt bekymring for at noen av de medisinene som kommer på markedet har en slik pris at de ikke er tatt i bruk. Det er trist at man bruker milliarder på forskning, og så skal den ikke kunne tas i bruk. Vi har tidligere tatt til orde for at legemiddelindustrien må vise anstendighet når de setter priser på de nye medisinene. En utvikling med dyre medisiner hvor bare de som har råd til det får tilgang, er uholdbart og kan skape et klassedelt helsevesen, sier hun.

Bør få behandling i utlandet

Og klassedelingen Ryel snakker om er nordmenns vilje til å betale for ny kreftbehandling på privatsykehus. TV 2 har tidligere fortalt om kreftpasienter som må selge hus, hytte og bil for å få råd til å kjøpe behandlingen de ikke får på norske sykehus. Mange reiser også til utlandet for å få nye kreftmedisiner.

I undersøkelsen mener 15 prosent at flere nordmenn bør få kreftbehandling i utlandet hvis det vil gi et bedre utfall, mens 10 prosent er opptatt av å sentralisere kreftbehandlingen slik at norske pasienter møter best mulig kompetanse på norske sykehus.

– Vi skal ikke glemme at Norge har et helsevesen i verdenstoppen og at kreftbehandlingen som tilbys her er svært god. Det samarbeides også godt internasjonalt. Samtidig skal vi ikke lukke øynene for at det kan være behandling som i dag ikke tilbys i Norge som bør kunne komme flere norske pasienter til gode. Mange pasienter får allerede behandling i utlandet, sier generalsekretæren.

Unge vil forebygge kreft

Det finnes små variasjoner i folks meninger i forhold til hvor i landet de bor og hvilket politisk ståsted de har, men noe av det interessante i undersøkelsen er aldersforskjellen på hvem som mener hva.

De yngste som har svart er mest opptatt av forebyggende arbeid mot kreft, mens de mellom 45 og 74 år vil sikre pasienter tilgang på nye medisiner.

– Det er ikke unaturlig at man blir mer fokusert på dette når man blir eldre. Tre av fire som rammes av kreft er over 60 år. Når man passerer 45 kjenner flere kreften på kroppen både personlig og som pårørende, sier Ryel.

Håper politikerne lar seg påvirke

Tirsdag morgen ble hele undersøkelsen lansert, hvor over 100 sentrale helsepolitiske spørsmål er blitt stilt og besvart. Eva Fosby Livgard fra TNS Gallup håper undersøkelsen vil påvirke politikernes fremtidige valg og vurderinger.

– Nordmenn er svært opptatt av egen helse og vi ønsker med denne nye undersøkelsen å bringe befolkningens holdninger til torgs og gi dem en anledning til å si sin mening om det norske helsevesenet. Det har kommet mange klare signaler gjennom denne undersøkelsen og vi håper at politikerne tar tak i dette og verdsetter velgernes ønsker og prioriteringer, sier Fosby Livgard til TV 2.

Anne Lise Ryel mener undersøkelsen er et viktig verktøy for Kreftforeningens arbeid og håper at tallenes tale vil påvirke politikerne.

– Vi ønsker at visjonen om pasientens helsevesen skal tas på alvor og da er det viktig å få kunnskap om hva som opptar pasientene og de pårørende. Vi håper selvsagt at helsepolitikerne merker seg dem. Samtidig ser vi selvsagt at helsebudsjettene ikke er utømmelige og at det må prioriteres.

Det er totalt 1728 representanter over 16 år som har besvart undersøkelsen, og TNS Gallup mener det er lav feilmargin og en godt representativ kartlegging.