English version - click here.

Historien om Anders Behring Breivik er historien om en varslet katastrofe.

Slik kan man tolke psykolograpportene som ble utarbeidet på 80-tallet om gutten som 27 år senere endte opp som massemorder.

Norges fremste fagmiljø innen barnepsykologi ville i 1983 og 84 ta Anders Behring Breivik bort fra moren med tvang. Psykologen ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri (SSBU), som på 80-tallet observerte samspillet mellom Anders og hans mor, ble avhørt av politiet etter terroraksjonen 22.juli 2011.

Her kom psykologen med hard kritikk av barnevernet som stoppet omsorgsovertagelsen.

«Det er tragisk at det ikke ble gjort noe ut av omsorgssituasjonen den gangen, fordi Anders utvikling i så tilfelle ville vært en helt annen. Satt på spissen kan man si at det er et ekstremt uttrykk for den prisen samfunnet betaler ved å ha et sviktende barnevern».

Et inkompetent barnevern og morens aggressive advokat stoppet prosessen, ifølge psykologen.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Fagfolkene bruker begrepet «tredjegenerasjonshypotesen» når de skal forklare hvordan en tilsynelatende hyggelig gutt fra Oslo vest endte opp som massemorder.

Til etterforskerne i terrorsaken forklarte psykologen:

«Man opererte på den tiden med noe man kalte for tredjegenerasjonshypotesen, for å utvikle skikkelig store problemer. Man har foreldre som har hatt en vanskelig barndom med sine foreldre, og deretter ikke klarer å forholde seg til sine egen barn, og da vil det gå skikkelig gærent med denne tredje generasjonen».

– Breivik var skadet allerede som toåring

Anders Behring Brevik var for psykologene ved SSBU «tredje generasjon». Gikk man to generasjoner tilbake i familien hans befant man seg i Kragerø tidlig på 1940-tallet.

Familietragedien i Kragerø

– Breivik var skadet allerede som toåring

Bestemoren til Anders ble smittet av polio-virus da mor til Anders ble født, ifølge psykolograpportene fra 80-tallet. Viruset medførte at bestemoren ble lam fra livet og ned og isolerte seg fullstendig i den lille byen Kragerø. Ingen skulle få vite om familietragedien, om hennes handikap.

Mor til Anders ble sendt på barnehjem, men kom hjem etter to år. Faren, som mor til Anders hadde et godt forhold til, døde da hun var åtte år gammel. Da begynte marerittet for Anders sin mor, ifølge psykologirapportene.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Bestemor til Anders havnet i rullestol og utvikler forfølgelsesvanvidd og hallusinasjoner. Mor til Anders ble konstant anklaget for å være skyld i hennes mor sitt handikap siden hun ble lam i forbindelse med fødselen, ifølge de medisinske rapportene fra 80-tallet. «Du har skylden», ble hun fortalt.

Bestemor til Anders så «ting» og hørte stemmer. Psykiaterne fortalte i politiavhør etter 22.-juli at bestemoren til Breivik trolig var schizofren, paranoid og psykotisk. Fra mor til Breivik var åtte år gammel måtte hun innta morsrollen for sin schizofrene og psykotiske mor.

Moren forlangte at hun skulle være hjemme og stelle henne resten av livet. Moren gikk aldri ut og ingen venner fikk bli med henne hjem til huset i Kragerø.

«Vanskelig barn»

– Breivik var skadet allerede som toåring

17 år gammel hadde mor til Anders fått nok. Uten utdannelse eller nettverk pakket hun kofferten og rømte alene til Oslo midt på natten. Hun brøt all kontakt med sin egen familie. Hun ble gravid og var alenemor helt til hun møtte Jens Breivik sent på 70-tallet.

Han ble far til Anders Behring Breivik.

Da hun ble gravid giftet de seg og hun flyttet til London med sin nye mann som jobbet ved den norske ambassaden der. Allerede under svangerskapet oppfattet hun Anders som «et vanskelig barn i magen».

I rapporter TV 2 har fått tilgang til har hun beskrevet det ufødte barnet som «et barn som herjet og bråkte med henne, og var slem».

– Breivik var skadet allerede som toåring

Hun ønsket abort, men da hun kom hjem til Norge var det gått over tre måneder og det var for sent.

«Paranoid system»

Anders ble altså av sin mor definert som slem før han ble født. Moren opplevde fosteret som «et vanskelig barn som var urolig og sparket henne, nesten bevisst», heter det i rapportene fra 80-tallet.

– Breivik var skadet allerede som toåring

«Hun opplever Anders som grunnleggende slem og ond, og ute etter å ødelegge henne», og «hun ser på seg selv som offer i et paranoid system», heter det i en psykolograpport fra 1983.

Moren sluttet etter hvert å amme Anders fordi han «sugde kraften ut av henne».

Forholdet til Jens Breivik tok så slutt. Uten utdannelse, og med begrensede språkkunnskaper, fant moren seg ikke til rette i diplomatmiljøet i England.

Hun flyttet tilbake til Norge og fikk låne leiligheten til Jens Breivik på Frogner. Etter kort tid mottok Anders sin far i London de første bekymringsmeldingene fra naboer i Fritznersgate 18 på Frogner.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Det er mye bråk i leiligheten og Jens får høre at barna er alene også om natten. Den seks år eldre storesøsteren går nå i sin mors fotspor og blir «reservemor» for Anders, mens mor tar nattevakter som hjelpepleier.

«Måtte få ta på penis»

– Breivik var skadet allerede som toåring

Sommeren 1981 tok mor kontakt med Vika sosialkontor for å få økonomisk hjelp. Året etter søkte hun om et avlastningshjem i helgene for sin to år gamle sønn. Hun beskriver sønnen som meget krevende. I en journal fra 1982 står det at hun er nedslitt og ikke mestrer barna lenger. Hun ønsket dem «pokker i vold».

– Breivik var skadet allerede som toåring

«Mor må vokte på han, spesielt for å unngå, i følge henne selv, katastrofer. Anders' reaksjon på irettesettelse, og mors nokså ambivalente forsøk på grensesetting, er knegging og fliring. «Han bare små- tripper og flirer lurt», sier mor. Ved dask sier Anders «Det gjør ikke vondt, det gjør ikke vondt».

Mor opplever han også klengete og krevende. «Må gjøre noe med ham hele tiden». «Får lyst til å skrelle han av meg». I tiden etter at de ble alene, har Anders ligget i mors seng om natten, og med nær kroppskontakt. Mor har gjort små og spredte forsøk på å avbryte dette, og vil det kanskje ikke heller. Noe hun har klart, i forbindelse med opphold på SSBU , er å få støtte på å skille Anders fra tåteflaska med fortrinnsvis rød saft på. Den har han helt til nå brukt kontinuerlig i hjemmesituasjonen og klart seg uten borte, heter det i en rapport.

Søknaden om avlastningshjem ble innvilget og Anders havnet hos et ungt par. Etter kort tid ble dette avbrutt av mor. I politiavhør har avlastningsforeldrene fortalt at da mor kom med to år gamle Anders ba hun om at han måtte få ta på penisen til mannen. Dette fordi Anders ikke hadde noen menn han utseendemessig kunne identifisere seg med. «Han så bare jentetisser», fortalte hun dem.

– Breivik var skadet allerede som toåring

«Slo mor hjemme»

Den 3. februar 1983 ble mor, søster og Anders innlagt i Familiedagavdelingen ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri (SSBU) i Oslo. Moren hadde frivillig, etter råd fra naboer, tatt kontakt med Oslo Helseråds Familierådgivningskontor for å få hjelp med Anders som hun opplevde som «hyperaktiv».

Hun beskriver sønnen som «påfallende aktiv, rastløs og senere lunefull og full av uventede innfall. Hun må vokte på ham for å unngå katastrofer». Anders reagerte bare med «knegging, fliring, og ble klengete», ifølge moren.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Anders blir diagnostisert som et «vanskelig barn». Ifølge moren slo han både søster og mor når han var hjemme. Hun forklarte at han oppførte seg som en ettåring som gikk rundt med tåteflaske og ikke spiste vanlig mat. Om natten forlangte han å ligge tett omslynget med henne.

Barnepsykiatrisk utredning

Familievernkontoret sendte moren videre til SSBU. Dette var Norges fremste barne- og ungdomspsykiatriske miljø, men samtidig omstridt fordi mange hadde meninger om både barnevern og psykiatri.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Psykiateren som var assisterende overlege mens Anders og hans familie var innlagt, har i politiavhør etter 22. juli uttalt seg om denne profesjonsstriden: «Det er en viss kostnad ved å være eksperten, og psykiateren tror at hvis Statens Senter tok feil, var det mange som gledet seg over det».

Ofte var samarbeidet med barnevernet komplisert, fortalte psykiateren.

– Breivik var skadet allerede som toåring

«I barnevernet jobbet de med de vanskeligste sakene, og hadde det minst kvalifiserte personalet. De hadde entusiasme og vilje til «å redde verden», men var ofte unge mennesker som kom rett fra Sosialhøyskolen, eller barnevernspedagoger uten særlig erfaring».

På SSBU jobbet det en barnepsykiater, en psykolog og en sosionom, i tillegg til miljøterapeuter, sykepleiere og barnevernspedagoger. Jobben deres var å observere samspillet i familien, hvordan de oppførte seg for eksempel under måltider.

De observerte hvordan barn oppførte seg under lek, gjennomførte samtaler med familiemedlemmene og utførte tester.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Observasjon

Familien Behring sov hjemme, men kom klokken åtte om morgenen og dro hjem i firetiden. Et par dager i uken var de der også om kvelden. Teorien som lå til grunn for arbeidet ved senteret var at symptomer og problemer hos barn og ungdom hadde sammenheng med forhold i familie.

Dersom man fikk «ting på plass i familien» kunne barnet få det bedre slik at symptomene avtok. Etter endt opphold ble de fleste familiene sendt hjem til seg selv og SSBU etablerte et samarbeid med det lokale barnevernet, barnepsykiatrien på hjemstedet og skolen.

Men dette var ikke konklusjonen etter at familien Behring hadde tilbrakt fire uker ved senteret. Snarere tvert i mot.

– Breivik var skadet allerede som toåring

Anders ble i disse ukene plassert i en «behandlingsbarnehage» ved senteret med tilgang til et spesialutstyrt lekerom hvor det var det masse spennende leker og figurer. Biler, båter, hus, mennesker, villdyr, tamdyr, cowboyer, indianere, dukketeater, farger, saks, papir og masse spill. Det var et leketilbud de fleste barn ville blitt overveldet av, ifølge fagfolkene ved SSBU som ble avhørt av politiet.

«Mors frustrasjoner»

– Breivik var skadet allerede som toåring

Da Anders ble observert i behandlingsbarnehagen så fagfolkene en fireåring uten livsglede, og helt annerledes enn det ekstremt krevende barnet moren hadde beskrevet.

«Påfallende manglende evne til å leve seg inn i lek. Mangler glede ved bruk av leker. Når andre barn leker, fungerer han på siden. Han er helt ukjent med «på lissom» lek. Han er forsiktig med lekene. Anders mangler spontanitet, aktivitetslyst, fantasi og evnen til innlevelse. Han har heller ikke noe svingende humør slik de aller fleste på hans alder har. Han manglet også språk for å uttrykke følelser. Anders krever påfallende lite oppmerksomhet. Han er forsiktig, kontrollert, maser lite, er ekstremt ryddig og renslig, og kan bli usikker uten dette. Han tar ikke selv initiativ til kontakt med andre barn. Han deltar mekanisk i aktiviteter, uten å vise særlig glede/lyst. Ser ofte trist ut. Han har vanskelig med å uttrykke seg følelsesmessig, men når det først kommer reaksjon er disse påfallende sterke»

– Breivik var skadet allerede som toåring

Etter noen dager ga fire år gamle Anders uttrykk for at det var fint å komme i barnehagen og «dumt å gå». Det viste seg at han hadde god læreevne både teoretisk og praktisk. Og etter hvert ble også mestringsglede og evnen til å ta i mot ros, beskrevet i rapporten.. Fagfolkene konkluderte med at det ikke var noe i veien med Anders. Han hadde store ressurser. Det var forholdene hjemme som ødela ham. Anders hadde blitt syndebukk for mor frustrasjoner, ifølge rapportene.

«Skulle ønske du var død»

– Breivik var skadet allerede som toåring

Spesialpedagogen som hadde ansvaret for Anders i behandlingsbarnehagen har i politiavhør forklart at det «gikk is i årene hennes da hun skjønte sammenhengen». At lille Anders hun hadde hatt i barnehagen var samme person som stod bak terrorhandlingene 22. juli.

Spesialpedagogen fortalte i avhør at det er flere trekk som ligner på både den store og den lille Anders. Hennes beskrivelse av fire år gamle Anders stemmer overens med det hun har lest om ham i avisene. At han mangler følelser, har svakt forhold til venner, er tilbakeholden.

På SSBU var mor til Anders samtaleemne blant de ansatte mens familien var innlagt. Åpenlyst sa hun høyt til sin fire år gamle sønn at «jeg skulle ønske du var død». Hun var også svært opptatt av seksuelle temaer.

SSBU konkluderte med at hun var «borderline». Det er en diagnose som ifølge fagfolkene innebærer at du er et sted mellom nevrotisk og psykotisk.

– Breivik var skadet allerede som toåring

«Projiserer seksuelle fantasier»

Moren oppførte seg svært dobbelt i forhold til Anders og skiftet fra minutt til minutt. «Snill og god i det ene øyeblikket, til å slå helt om og rope høyt til ham med aggressivt innhold i det neste», het det i en rapport.

Det var brutal avvisning. Hun kunne, mens andre hørte på, ønske sønnen sin død. Moren blir beskrevet som «dobbeltkommuniserende». Hun klamret seg til Anders, samtidig som hun avviste han.

– Hvordan skal en fireåring forholde seg til det, han blir jo helt forvirret? Med en mor som på den ene siden bandt han til seg, og på den andre siden støter han vekk, fortalte en av behandlerne til politiet.

I en rapport fra 1983 heter det:

– Breivik var skadet allerede som toåring

«Anders blir offer for mors projeksjoner av paranoid aggressiv og seksuell frykt overfor menn generelt» og «hun projiserer sine primitive, aggressive og seksuelle fantasier over på ham. Alt som hun oppfatter som farlig og aggressivt hos menn.»

«Tørker seg omhyggelig»

Moren hadde mange ideer og fantasier om at menn og gutter var farlige og umulige å ha med å gjøre, ifølge dokumentene fra 80-tallet.

Anders på sin side søkte seg bort fra moren. Forholdet var preget av trass. Han vekslet mellom å klenge, knuffe og bli små-aggressiv og svært barnslig. Ifølge psykologen er dette en måte å søke omsorg på. Noe mor ikke kunne gi ham. Anders knyttet seg derfor til sin seks år eldre storesøster som «overtok noe av morsrollen».

Ansatte i behandlingsbarnehagen observerte Anders slik:

«Ekstremt ryddig, pedantisk, som hverken sølte eller rotet. Stadig vasker han hendene og tørker seg omhyggelig rundt munnen. Han blir usikker når han ikke finner tilstrekkelig systemer og er svært opptatt av ordne ting pent ved siden av hverandre».

Psykologen fra SSBU har i politiavhør fortalt at «det er nærliggende å tenke at moren kan ha straffet ham hardt ved bare å være det som må anses som normalt rotete for en fireåring.»

– Breivik var skadet allerede som toåring

«Må bort fra mor»

Etter at den lille familien hadde tilbrakt en måned ved senteret ble det avholdt et møte der alle som hadde vært involvert i utredningen kom sammen. I tillegg var det innhentet bakgrunnsopplysninger fra barnevern og sosialkontor.

Dette møtet varte en halv dag og endte opp i en svært alvorlig konklusjon. Anders var utsatt for alvorlig omsorgssvikt og måtte bort fra mor, og det raskt.

«Familien er i utpreget grad i behov for hjelp. Anders bør ut av familien og over i en bedre omsorgssituasjon fordi mor provoseres av gutten og blir stående i en ambivalent posisjon som gjør han ute av stand til å utvikle seg på egne premisser».

I avhør har psykiateren forklart at dette betydde at Anders hele tiden ble pirket på, på en negativ måte.

«Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktiviteter og et påtatt, avvergende smil. Med det sterkt patologiske forholdet mellom Anders og moren, blir det meget viktig å komme med tiltak tidlig som kan forebygge en alvorlig skjevutvikling hos gutten.»

«Gråter ikke»

Vigelandsparken barnehage, hvor Anders gikk til daglig, kunne også melde om en noe spesiell gutt.

«Han gråter ikke når han slår seg, han finner ikke på egen lek og han har ikke så mange venner.»

Pårørende: – Det ble ganske uvirkelig

3:26

Konklusjonen til SSBU var at hovedproblemet til Anders ikke var hodet hans, men forholdene hjemme. I politiavhør etter 22. juli utdypet psykologen vurderingene fra 80-tallet.

«Det er tragisk når man vet hva som skjedde etterpå, at han ikke kom over i en annen situasjon. Da kunne han hatt muligheter til å klare seg.»

SSBU mente Anders måtte i et fosterhjem mens barnevernet mente dette ville være for dramatisk for mor. SSBU og barnevernet ble enige om et kompromiss. Anders skulle få et avlastningshjem i helgene. Målet til SSBU var at dette avlastningshjemmet skulle være første skritt på veien til et permanent fosterhjem.

Forlangte omsorgen

– Du blir aldri vant til å se ansiktet

3:54

Men så skjer det noe som forkludrer denne planen. Far til Anders, Jens Breivik, hadde fått oversendt en rapport fra SSBU. Han forsto at omsorgssituasjonen for Anders var uholdbar og gjennom sin advokat forlangte han omgående å få overta omsorgen.

Han varslet ikke bare rettssak, men vil ha en midlertidig forføyning, noe som innebar at han skulle overta omsorgen øyeblikkelig og akutt – før saken kom opp til hovedforhandling i retten.

Mor, som i utgangspunktet var positiv til avlastning i helgene, sa nå bastant nei til at far skulle overta Anders. Dermed oppsto det en juridisk drakamp. Moren engasjerte advokat, og advokaten skrev brev til SSBU med svært krass ordbruk.

«Avlastning i form av fosterhjem for Anders er en løsning som min klient finner helt forkastelig. For øvrig er hennes behov for avlastning bortfalt for lengst.»

Dette er Breivik-saken

1:14

Da senket SSBU og barnevernet hastverket og avventet istedet resultatet i retten. Den 3. oktober 1983 kom Oslo tingrett til at dette ikke var en hastesak.

Frafalt rettssaken

Hovedgrunnen er trolig at Vigelandsparken barnehage plutselig kom med nye og helt andre skussmål. I rettens kjennelse er barnehagebestyreren sitert.

«Kjenner han fra han begynte i barnehagen i 1981 som en lykkelig og glad gutt som opptrer fullt normalt i forhold til voksne og barn i barnehagen.»

Nina Holm avhørte Breivik – metoden vekker oppsikt

3:30

Det falt bestyreren aldri inn at det skulle være noe i veien med gutten. Hun stilte seg helt uforstående til at det skulle være påkrevd med særlige foranstaltninger overfor ham. Hun sa at de øvrige ansatte i barnehagen delte hennes syn.

Anders fungerte plutselig fint i barnehagen, og det ble bestemt at han skulle bo hos sin mor inntil hovedforhandlingen i tingretten samme år. Dette tolket far til Anders som at tingretten mente det ikke var en alvorlig omsorgssvikt, så han frafalt rettssaken. Siden har Jens Breivik hatt svært lite kontakt med sin sønn.

Ønsket å bruke tvang

Jens Breivik: – Ikke hyggelig å være far til en massemorder

2:46

Men SSBU var i 1983 fortsatt svært bekymret. Anders vil bli helt ødelagt av å bo sammen med mor, het det. De fryktet at mor selv ville gå i oppløsning og bli enda mer syk dersom Anders ble værende hos henne. «Mor hadde nok med sitt eget å stri med», ifølge fagfolkene som fortsatt mente at «det blir meget viktig å komme med tiltak tidlig som kan forebygge en alvorlig skjevutvikling hos gutten.»

En snau måned etter at Oslo tingrett hadde kommet med sin kjennelse, skrev en psykolog ved SSBU brev til barnevernet i Oslo og ba dem reise ordinær omsorgsovertagelse. De ønsket å ta Anders bort fra moren med tvang. Måneden etter svarte morens advokat barnevernet og anklaget psykologen for «monoman forfølgelse».

Breiviks stemor: – Jeg fikk en skyldfølelse

2:17

«Nå er jeg riktignok ikke psykolog, men jeg har i løpet av 30 års praksis som advokat ervervet meg noe som unge xxx (anonymisert, red. anm.) må antas å savne. Nemlig en ganske omfattende og inngående menneskekunnskap. På denne bakgrunn tør jeg som min faste overbevisning å hevde at hvis ikke … (mor, red.anm.) er skikket til å ta hånd om Anders uten innblanding fra barnevernet, så er det i virkeligheten få om overhodet noen mødre i dette land som er skikket til selvstendig å oppfostre sine barn», het det i brevet.

«Kastet til ulvene»

Barnevernet ble trolig skremt av det aggressive svaret for ingenting skjedde. Etter tre måneder purret psykologen fra SSBU på barnevernet og i februar 1984 kom saken opp i Barnevernsnemnda.

Mor stilte med advokat mens representanten for barnevernet var en nyutdannet sosionom som aldri tidligere hadde ført en sak i nemden tidligere. Sosionomen ble avhørt av politiet etter 22. juli og fortalte at hun «følte seg litt kastet til ulvene» da hun som nyutdannet skulle føre saken i nemnda i 1984. Mor møtte med en vel forberedt advokat og «mor vant jo den saken», forklarte sosionomen til politiet.

Fikk tilsyn

Saken ble drøftet internt ved Vika sosialsenter hvor den nå befant seg. Det som skulle veies mot hverandre var den svært alvorlige rapporten fra SSBU opp mot en svært rosende beskrivelse av Anders fra barnehagen, samt en pågående advokat.

Sosialsenteret kom til at familien skulle få tilsyn. En gang i måneden skulle en ansatt ved sosialsenteret komme hjem til familien og sjekke at alt var i orden. Men også dette motsatte mor og hennes advokat seg. Det ble likevel gjennomført tre tilsyn. Ett anmeldt og to uanmeldte vinteren 1984. Det ble konkludert med at alt var i orden.

Sommeren 1984 fatter Barnevernsnemnda sitt endelig og siste vedtak. Mor stilte med advokat som fullstendig overkjørte den unge nyutdannede sosionomen. Det ble verken fosterhjem, avlastningshjem eller tilsyn med Anders.

«Svikt av barnevernet»

Psykologen som hadde ansvaret for Anders og hans familie i 1983 har i politiavhør gått hardt ut mot barnevernet.

«Dette var en alvorlig familiesituasjon med en gutt som sto i fare for å utvikle alvorlige problemer, og om barnevernet da valgte å ikke gjøre noe, så er det en svikt. Men dersom barnevernet ikke ville gjøre som SSBU mente var det riktige, var det ingenting SSBU kunne gjøre. De hadde ikke myndighet til å fatte formelle vedtak. Det var det bare barnevernet som hadde.»

Psykologen sa at det legges for stor vekt på det biologiske prinsipp, altså at det alltid er de biologiske foreldrene som er best egnet til å ta seg av sine barn. «Man må bare innse at det faktisk finnes enkelte foreldre som ikke er rustet til å ta seg av sine egne barn.»

En psykiater ved SSBU, som også var involvert i Anders og hans familie, forklarte til politiet at «barnevernet hadde de vanskeligste sakene og det minst kvalifiserte personalet. Det var ofte ungdom som kom rett fra Sosialhøyskolen.»

«Alvorlig feilutvikling»

Dette skjedde altså i 1983 og 84, i en tid da faglige vurderinger ikke nødvendigvis ble fulgt.

«Status quo-prinsippet gjaldt. Fedre hadde på den tiden veldig liten gjennomslagskraft. I rettssaker var mødre å foretrekke når det var snakk barnefordelingssaker. Faglige vurderinger ble ikke tatt til følge. Forklaringen til en barnehagestyrer og en sosialarbeider i barnevernet får overordnet vekt i forhold til en psykolog med spesialkompetanse. Det er helt i tråd med slik det var på den tiden», sa psykiateren til politiet.

Psykiaterens kollega, psykologen, har i politiavhør forklart at omsorgsovertagelse blir vurdert når man ser «en utvikling som blir verre og verre, og det ikke er mulig å få rettet opp dette i hjemmet.»

SSBU fryktet en «alvorlig feilutvikling». Ikke psykiatriske symptomer, men «asosial utvikling».

– For sent for Anders

Til politiet sa psykologen på generelt grunnlag at det kan gå riktig ille dersom barn har foreldre som ikke klarer å gi kontakt, nærhet og åpenhet. Og dersom barn søker til voksne for å få trøst, varme og omtanke, men blir møtt av avvisning og straff, kan det også gå ille. Man ender opp med å bli redd for andre mennesker, man får vanskeligheter med å knytte seg til andre mennesker, og da er det bedre å være på forskudd å avvise andre.

Det var dette psykologene så hos Anders sin mor, som hadde hatt en ekstremt vanskelig barndom. I politiavhør etter 22. juli har nær sagt alle som har kjent Anders beskrevet han som en ensom type uten særlig følelser og uten nære venner.

Psykologen fra SSBU ble spurt av politiet om man kan sette en aldersbestemt grense for når det fortsatt er mulighet for endring i et barns personlighet.

Han svarte at det går nesten alltid an å endre seg, men at «det er for sent for Anders, nå som han har gjort det han har gjort.»