Hjemme hos familien Solheim serveres det pannekaker til middag når TV 2 er på besøk. Familien er litt større enn andre familier, for mor Henriette og far Per Ottar har til sammen syv barn i alderen 3 til 13 år.

– Det å få syv barn i dag er nok ikke vanlig, i hvert fall ikke for en gjennomsnittlig familie, erkjenner Per Ottar Solheim.

Etter at Henriette Solheim ble uføretrygdet for mange år siden har familien lært seg at de må budsjettere nøye for å få pengene til å strekke til på uføretrygd og Per Ottars lønn som barneskolelærer.

Men fra januar i år begynte det å bli enda vanskeligere. For fra 1. januar i år ble de første kuttene i barnetillegg for uføretrygdede effektuert.

Med syv barn har Henriette og Per Ottar regnet seg frem til at de når nedtrappingsperioden er ferdig om tre år årlig vil ha om lag 100.000 kr mindre i inntekt sammenlignet med i dag.

– Det blir en ekstrem nedgang for oss, vi må tilpasse oss en virkelighet som vi ikke skjønner helt hvordan vi skal nå i mål med, forteller Per Ottar.

Budsjettforliket

Det var da Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i november 2014 underskrev budsjettforliket at kuttene ble vedtatt.

Opprinnelig ønsket regjeringen å kutte enda mer, men etter sterk motstand, særlig fra KrF, endte resultatet med at ingen skal motta uføretrygd og barnetillegg som tilsvarer mer enn 95 prosent av tidligere inntekt.

– Den forrige ordningen svekket incentivene til arbeid, den ordningen som Stortinget har vedtatt mener vi er en god ordning, forteller arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Ifølge Arbeidsdepartementet vil kuttene ramme i underkant av 1400 uføretrygdede som til sammen har om lag 4500 barn. Kuttene vil hovedsakelig merkes hos de familiene som har to eller flere barn.

Hvordan familier med mange barn, som familien Solheim, rammes av kuttene har departementet ikke oversikt over.

Ville fått færre barn

I Trondheim forteller Per Ottar at de denne uken har måttet si opp taekwondo-plassen til eldstegutten for å spare 400 kroner i månedlige utgifter.

– Mange vil jo si at dere har satt dere selv i denne situasjonen ved å få syv barn?

– Ja, det er riktig. Hadde vi visst dette her for fem, seks, syv år siden, så måtte vi planlagt i forhold til den økonomien og da ville resultatet vært annerledes i dag.

– Hva ville vært annerledes?

– Nei, vi kunne ikke forsvart å få de siste barna. Ut i fra et økonomisk perspektiv ville det ikke vært mulig å ha en normal oppvekst som vi hadde ønsket for de siste barna, forteller syvbarnsfaren.

Krever gjennomgang

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide har forståelse for at familien Solheim opplever det som vanskelig at kuttene kom etter at de hadde fått syv barn.

– Ja, vi har jo et ansvar. Samtidig så er det ikke tvil om at hadde det ikke vært for KrFs innsats så hadde jo alle familiene som får barnetillegg kommet veldig mye dårligere ut, sier Hareide.

Men han er bekymret over usikkerheten knyttet til hvordan kuttene slår ut for familiene som rammes. Derfor har han et krav til regjeringen.

– Vi krever at det kommer en gjennomgang. Da får vi frem tydelig konsekvensene. Vi får også eventuelt vite om det har hatt betydning for barnefattigdom, slik at vi eventuelt får den dokumentasjonen før vi ser på endringer, forteller partilederen.