– Immunterapi er det neste store innen kreftbehandling, det er det ingen tvil om. Derfor kan vi ikke ha en situasjon hvor legemiddelselskapene kan diktere priser som er helt ut av proporsjoner, sier helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen til TV 2.

De siste par årene har mange norske kreftpasienter blitt informert av legene sine at det finnes en medisin som kan hjelpe når verken cellegift, strålebehandling eller kirurgi har fungert – men medisinene er ikke tilgjengelig. Årsaken er prisen.

Beslutningsforum for nye metoder, er organet som bestemmer hvilke medisiner som skal kunne tas i bruk på sykehusene. Etter flere runder med avslag, sa de 25. november i fjor ja til at en liten gruppe pasienter med føflekkreft skulle få immunterapimedisin.

Det var derfor knyttet stor spenning til hvorvidt også noen lungekreftpasienter skulle få medisinen da de skulle vurdere dette i februar i år. Svaret ble nei, fordi de mente den skyhøye prisen på godt over én million kroner i året per pasient ikke var forsvarlig. Produksjonsprisen skal så vidt TV 2 vet, ligge på rundt 10.000 kroner per pasient.

– Mange har ikke tid til å vente

Arbeiderpartiets Micaelsen mener Norge har havnet i en helsekrise som tvinger pasienter til å betale for behandlingen på privatsykehus. Han mener ansvaret ligger hos helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Legemiddelselskapene må moderere seg kraftig, men for å gjøre det må helseminister Bent Høie kalle inn til et toppmøte med sine nordiske kolleger. Det hjelper ikke at hvert land forsøker å forhandle sin egen pris. Her må Norden gå sammen for å presse prisen ned til et nivå det er forsvarlig å betale.

Opposisjonspolitikeren sier at det haster å ta grep.

– Det er mange pasienter som venter på disse medisinene og de har ikke tid til vente på at prisen skal falle av seg selv, sier Micaelsen.

Har nedsatt en felles prosjektgruppe

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier i en kommentar til TV 2 at han allerede har etablert en nordisk kontakt.

– Det er et godt forslag, men Torgeir Micaelsen er et halvt år for sent ute. Jeg har allerede tatt opp dette forslaget med mine nordiske kolleger, og i høst besluttet vi på et møte i nordisk ministerråd i København å starte et samarbeid. Første steg i dette er å kartlegge de nordiske landenes erfaringer på legemiddelområdet og identifisere muligheter for samarbeid fremover. Det er etablert en prosjektgruppe med deltakere fra alle de nordiske landene som skal stå for kartleggingen. Norge og jeg er pådrivere i dette arbeidet, sier Høie.

Han mener likevel at det er utfordringer i et slikt samarbeid.

– Vi må erkjenne at det nok er ulike oppfatninger mellom landene fortsatt om dette. Strukturelle forskjeller i organisering og styring av helsetjenesten kan gjøre samarbeid, særlig om innkjøp, på tvers av de nordiske landene komplisert, forteller helseministeren.

Slår tilbake

Micaelsen mener Høies nedsatte prosjektgruppe ikke er et tilstrekkelig tiltak.

– Høies initiativ blir for smått. Det eneste som foreløpig har kommet ut av det han henviser til, er en kartleggingsgruppe på administrativt nivå. Det han burde gjøre er å invitere Nordens ministre, eksperter og andre beslutningstakere til et «høynivå-møte» i Oslo hvor saken ble satt på den aller høyeste dagsordenen, sier han og legger til:

– Sammen med antibiotikaresistens, er dette kanskje det feltet som utfordrer helsetjenesten i størst grad. Da må Høie slå på stortromma, ikke nye utredninger.

Høie mener utviklingen av nye kreftmedisiner er grunnleggende positiv, men at det ligger mange utfordringer i å skulle tilby medisinene til store pasientgrupper.

– Det kan være en utfordring å ta i bruk alle mulighetene fordi helsetjenesten har begrensede ressurser til rådighet, også i et land som Norge. Vi har derfor etablert nasjonale systemer og regler for å sikre likeverdig tilgang til legemidler, avslutter Høie.