Voldtektsanmeldelsene etter nyttårsfeiringen i Köln i Tyskland utløste en voldsom debatt i Europa og Norge om personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i statistikken over seksualforbrytelser, eller ikke.

TV 2 har undersøkt alle dommer fra tingretten som omhandler seksuallovbrudd i tingrettene i 2015. Der har vi kartlagt gjerningspersonenes opprinnelse og statsborgerskap.

Kadafi Zaman: – Slik gransket vi seksualforbryterne

SSBs definisjon av personer med innvandrerbakgrunn er to-delt. Det er både de som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, eller de som er født i Norge, men av to utenlandskfødte foreldre. Vi har derfor sett på landbakgrunn og opprinnelsen til gjerningspersonene, og ikke bare om de er norske statsborgere eller ikke.

Seksualforbrytelser

I TV 2s tallmateriale er det 301 dommer på personer med norsk bakgrunn. I tillegg er det 41 dommer på personer som har innvandrerbakgrunn, men som er norske statsborgere. Disse har dermed vært i Norge over en lengre periode. Det er også 47 personer med innvandrerbakgrunn som har oppholdstillatelse i Norge. Dermed har 88 av de 399 personene som ble dømt for seksualforbrytelser i 2015 innvandrerbakgrunn. Det utgjør 22 prosent.

NB! Ved en feil var voldtektsdømte Julio Kopseng i en tidligere versjon av saken regnet som en person med innvandrerbakgrunn. En oppmerksom blogger gjorde TV 2 oppmerksom på at Kopseng er adoptert, og dermed ikke regnes som en person med innvandrerbakgrunn. Adopterte regnes av SSB ikke som personer med innvandrerbakgrunn.

Det er i tillegg 10 dømte personer som ikke er registrert med lovlig opphold i Norge. SSB kaller dem uregistrerte utlendinger. Disse er ikke en del av befolkningen med innvandrerbakgrunn i Norge, og det er de heller ikke i SSBs statistikk.

TV 2 har identifisert hver enkelt av de dømte seksualforbryterne. Vi har også kartlagt hvilken verdensdel de har bakgrunn fra, dersom de ikke har norsk bakgrunn.

Av de 88 dømte med innvandrerbakgrunn, har 42 bakgrunn fra Asia. 25 har bakgrunn fra Afrika, mens 14 har europeisk bakgrunn. De siste syv har bakgrunn fra det amerikanske kontinentet.

Har du tips til saker TV 2 bør undersøke? Send epost her.

Hver fjerde voldtektsdømte har innvandrerbakgrunn

Tall fra Politidirektoratet viser at det var en økning i anmeldte seksuallovbrudd fra 4779 i 2014 til 5704 i 2015. I samme periode økte anmeldte voldtekter fra 1217 til 1364 anmeldelser. Samtidig er det trolig store mørketall som aldri kommer så langt som til anmeldelse.

Ser vi på TV 2s tall over voldtektsdømte, er det totalt 94 slike dommer i fjor. Av disse har 21 personer innvandrerbakgrunn, mens åtte er uregistrerte utlendinger uten lovlig opphold i Norge. Nesten hver fjerde voldtektsdømte i fjor hadde altså innvandrerbakgrunn.

Av den mannlige befolkningen over 16 år i Norge, utgjør innvandrermenn 16 prosent, viser tall fra SSB.

– Et vepsebol

Vi har vært i kontakt med en rekke forskere på seksualforbrytelser, men de ønsker ikke å kommentere innvandringstallene fordi de ikke har forsket på dette temaet. Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, mener at man ikke må være redd for å ta tak i denne typen forskning.

– Dette er et vepsebol, og jeg og andre er jo redde for å stikke hånden inn i sånne vepsebol, sier Gundersen til TV 2.

– Jeg tror man må være veldig forsiktig med å la være å gjøre forskning som kan gi resultater man ikke liker. Da får man et forvrengt bilde av virkeligheten, det er som å stikke hodet i sanden.

– Etnisk bakgrunn ikke nødvendigvis en forklaring

Han peker likevel på et langt mer sammensatt bilde for å forklare sammensetningen i tallmateriale.

– Det er ikke nødvendigvis din etniske bakgrunn som kan forklare akkurat disse tallene her. Det kan være økonomi, det kan være alder, i dette tilfellet er det vel stort sett bare menn, så vi kan ikke bringe inn kjønn, men sånne faktorer må du ta i betraktning, sier Gundersen.

Professoren mener den offentlige debatten trenger mer fakta på dette området.

– Dette er et sentralt samfunnsområde, og man får nok følelsen av at noe av tilbakeholdenheten ikke har med rene ressursforhold å gjøre, men at det er en redsel for å se virkeligheten i øynene.