Ikke siden dagens SV ble stiftet i 1975 har TNS Gallup målt lavere oppslutning for partiet.

Historisk bunn

For fjerde måned på rad havner SV under sperregrensa på TNS Gallups målinger for TV 2. Oppslutningen er nå på historisk lave 3,1 prosent.

Så lavt har ikke TNS Gallup målt SV siden valgforbundet til Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i Trondheim 16. mars 1975.

Ved stortingsvalget i 2013 berget SV seg over sperregrensa med et nødskrik, takket være Ap-sympatisører som stemte taktisk på partiet. Nå viser bakgrunnstallene at bare fire av ti SV-velgere fra forrige stortingsvalg ville stemt på partiet igjen.

Nesten like mange oppgir at de ville stemt på et av de andre partiene på venstresiden, Arbeiderpartiet, De Grønne eller Rødt. Samtidig henter SV få nye velgere og partiet får dermed ny bunnotering.

Kjetil Løset blogger: Svingdørparti uten tilsig

Lysbakken ute

Dersom dene målingen var stortingsvalg ville SV-leder Audun Lysbakken

mistet plassen på Stortinget. Partiet ville bare fått en representant fra Oslo og dermed fått en gruppe som var jevnstor med Rødt som puster SV i nakken.

Men TV 2s beregninger viser at SV med et slikt valgresultat bare ville hatt 3500 stemmers margin å gå på før de ville falt helt ut av Stortinget.

SV-leder Audun Lysbakken vil ikke kommentere målingen, med den begrunnelsen at han ikke svarer på spørsmål om hvordan partiet hans gjør det på målinger.

Oppturer og nedturer for SV

Dagens SV ble dannet 16. mars 1975 etter at sosialistisk valgforbund fikk hele etter at forløperen SF fikk hele 17,4 prosent ved stortingsvalget i 1973. På den første gallupen etter dannelsen fikk partiet 9,9 prosent, men ved stortingsvalget i 1977 fikk SV bare 4,2 prosent.

Den høyeste oppslutningen TNS Gallup har målt for SV var på 21,5 prosent i april 2003. Da ledet Kristin Halvorsen et parti som var jevnstore med Arbeiderpartiet.

Foran valget i 2005 var SV en del av det rødgrønne alternativet og oppslutningen falt gjennom valgkampen til 8,8 prosent. Fore år senere i 2009 fikk SV 6,2 prosent, mens de i 2013 med et nødskrik klarte sperregrensen med 4,1 prosent.

Det var også oppslutningen på den første målingen etter at Audun Lysbakken overtok som partileder i mars 2012.

I februar 2016 får SV sin så langt dårligste oppslutning etter dannelsen i 1975 med 3,1 prosent. To ganger tidligere er partiet målt nesten like lavt. I november 1975 og januar 2015 fikk partiet 3,2, men på sistnevnte måling lå Arbeiderpartiet på hele 42,8.

Borgerlig flertall

Selv om SV sliter med draget på velgerne, klarer ikke Arbeiderpartiet å vokse. For tredje måned på rad peker pilen ned, selv om tilbakegangen er på beskjedne 0,1 til 33,4 prosent.

Bakgrunnstallene viser at sju av ti tidligere Ap-velgere sier de vil stemme på partiet. Dermed har ikke lenger partiet bedre grep om sine tidligere velgere enn flere av konkurrentene.

Et stortingsvalg i dag ville gitt de fire partiene som samarbeidet etter forrige valg flertall på Stortinget med 93 mandater.

Frp tilbake

Etter at oppslutningen om Frp har økt tre måneder på rad, må de tåle størst tilbakegang på 1,5 prosentpoeng i februar til 14,2 prosent. Bakgrunnstallene viser at det er færre tidligere Frp-velgere som sier de vil stemme på partiet, mens det er noen flere som forsvinner til Ap og Høyre.

Høyre fortsetter fremgangen med 0,8 prosentpoeng til 25,0 og er nå jevnstore med Arbeiderpartiet i Oslo og Akershus.

Mister til høyresiden

Mens Kristelig Folkeparti har startet debatt om hvem de skal samarbeide med etter valget i 2017, viser bakgrunnstallene at de knapt mister velgere til venstresiden, mens antall tidligere KrF-velgere som sier de vil stemme Høyre eller Frp er økende.

Samtidig henter KrF noen nye velgere slik at de på denne målingen er fjerde største parti med en oppslutning på 6,3 prosent (+ 0,9).

Senterpartiet går frem 0,5 til 5,8 prosent, mens Venstre får 4,9 (- 0,3). De Grønne ligger under sperregrensa for fjerde måned på rad med 3,9 prosent (+ 0,3), Rødt får den høyeste oppslutningen de har hatt siden stortingsvalget med 2,4 (+ 0,2) og andre partier 1,2 (+ 0,2). I denne gruppen finner vi denne gang Kystpartiet, Liberalistene og Partiet De Kristne.

Borgerlig flertall

Dersom det var stortingsvalg i dag viser TV 2s mandatberegning på grunnlag av målingen at Høyre ville fått 46 mandater og Fremskrittspartiet 26. De to regjeringspartiene ville dermed hatt flertall sammen med Kristelig Folkeparti med 12 og Venstre med 9.

Arbeiderpartiet får 61 mandater, og trenger dermed støtte fra Senterpartiet med 11, KrF eller Venstre, i tillegg til et av småpartiene MDG med 2, SV med 1 eller Rødt med 1.

Målingen er laget av TNS Gallup for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 981 stemmeberettigede i tidsrommet 25. - 29. januar. 77,3 prosent oppga preferanse. Feilmarginen er +/-. 1,4 - s,8 prosentpoeng, størst for de største partiene.