Intenst diplomatisk arbeid for å unngå krig – partene ønsker å fortsette samtalene

Fredag har både Nato-sjefen, Putin, Lavrov, Zelenskyj og Macron uttalt seg om utviklingen i den spente situasjonen i Ukraina.

Putin og Macron er enige om at det er behov for nedtrapping av den spente situasjonen. Her under en samtale i 2020. Foto: Sputnik Photo Agency
Putin og Macron er enige om at det er behov for nedtrapping av den spente situasjonen. Her under en samtale i 2020. Foto: Sputnik Photo Agency

Frankrikes president Emmanuel Macron har også snakket med president Vladimir Putin, som uttrykker at Vesten ikke tar Russlands bekymringer om sikkerhetssituasjonen på alvor.

– USA og Natos svar på Russlands krav har ikke tatt i betraktning Russlands fundamentale bekymringer, deriblant å stanse Natos ekspansjon og la være å sette inn avanserte våpensystemer nær Russlands grense, sa Putin til Macron ifølge en samtalelogg fra Kreml.

En av Macrons medarbeidere sier at samtalene endte med at de to presidentene ble enige om at det er behov for en nedtrapping av den spente situasjonen.

– Putin ytret seg ikke om offensive planer, men sa at han ønsker å fortsette samtalene med Frankrike og andre av våre allierte, sier medarbeideren.

Macrons samtale med Putin er det foreløpig siste kapittelet i en hektisk diplomatisk virksomhet mellom Vesten og Russland for å unngå krig.

Løfter til Ukraina

President Joe Biden lovte fortsatt amerikansk støtte til Ukraina da han torsdag snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på telefon.

I telefonsamtalen gjentok Biden at USA og USAs allierte og partnere er klar til å reagere med besluttsomhet om Russland fortsetter å invadere Ukraina, heter det i en oppsummering fra Det hvite hus.

Under en pressekonferanse fredag forsøker Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj å roe ned situasjonen.

– Når man leser media gir det inntrykk av at vi er i krig, vi har soldater i gatene, vi har mobilisering, vi trenger ikke denne panikken, sier han, men fortsetter med å understreke alvoret i situasjonen.

Han påpeker at landet har vært i denne situasjonen i åtte år, og at den økonomiske situasjonen i landet også er en fare man må ta alvorlig.

– Den største faren for Ukraina nå er destabilisering av situasjonen innad i landet, sa han.

Krever svar fra OSSE

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ber Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) svare på Russlands krav om sikkerhetsgarantier.

– Hvis våre forsøk på å bli enige om gjensidig akseptable prinsipper om ivaretakelse av sikkerheten i Europa, ikke fører til et resultat, vil vi svare med å handle, sier Lavrov i et radiointervju fredag.

Russland har gitt Nato og USA en liste med krav når det gjelder Natos forhold til tidligere sovjetstater som Ukraina og Georgia.

Blant annet krever landet en garanti for at Ukraina aldri kan bli Nato-medlem. Nato og USA har avvist dette, og kom for få dager siden med et formelt, skriftlig svar.

Styrker tilstedeværelsen

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier på sin side at NATO bistår Ukrainia i å modernisere forsvaret deres, og gir tydelige signaler til Russland om konsekvensene av en invasjon av Ukraina, og at forsvarsalliansen også styrker tilstedeværelsen øst i Europa.

Fire danske F-16-fly har ankommet Litauen etter at den lille baltiske staten ba om ekstra Nato-styrker for å møte trusselen fra Russland.

De tre baltiske statene føler seg spesielt truet av det høye spenningsnivået mellom Russland og Vesten.

Ukraina er en NATO-partner, men ikke medlem av NATO. Stoltenberg understreket at et angrep på en partner og et medlem vil trigge ulike responser.

Det kommer også fram at det er uenigheter innad i NATO i hvordan man ønsker å bistå Ukraina i møte med trusselen om russisk invasjon.

– Ønsker ikke krig

Lavrov sier at Russland i neste omgang forventer et svar fra OSSE.

– Hvis det var opp til Russland, ville det ikke vært noen krig. Vi ønsker ikke kriger. Men vi vil heller ikke tillate at våre interesser blir tråkket på, at de blir ignorert, sier Lavrov.

(©NTB)