Rømmegrøt

Grøt har lange tradisjoner i det norske kostholdet.
Rømmegrøten har aldri vært hverdagsmat.
Den ble servert til spesielle anledninger som ”sendingsmat” ved barsel(fødsel), til bryllup, gravøl, ved dugnader, når slåtten var unnagjort og som helgemat.

Over rømmegrøten: smør, sukker, kanel og rosiner.
For mange er rømmegrøt nesten som en ”nasjonalrett” til Sankthans og til Olsok.

Tilbehøret til rømmegrøt varierer fra kokt salt eller fersk fisk ( sild eller røye), til spekemat slik vi ofte servere den i dag.

Smøret skulle komme fra grøten, det skulle kokes ut under tilberedning.

Drikke til grøt har variert fra melk, søt eller sur, rød saft eller øl.

Rømmegrøt er enkelt å lage og i dag lager vi en grøt som ikke er så mektig.

Rømmegrøt:

Ha rømmen over i en kasserolle og kok under lokk i 2 min.
Rør inn halvparten av melet.
Rør kraftig så kommer smøret fram. Skum det av.
Rør inn resten av hvetemelet og spe med varm melk.
Rør godt slik at grøten blir glatt og klumpfri.
Kok grøten i ca 8 min.

Salt grøten og server med smør, sukker og kanel og spekemat.

Tips:

Skal grøten stå litt før servering, hell litt melk over grøten, det hindrer snerk.
Rømmegrøt tykner når den blir stående. Rør da litt melk inn i grøten før servering og kok opp på nytt.

Får du ikke nok smør ut av grøten, ( tar du ut for mye smør vil grøten også miste noe av sin rømmesmak), smelt usaltet smør og øs av det klare gule smøret ( ikke bunnfallet) og server til grøten.