Cecilie Sneltvedt (19) var aktiv håndballspiller på Gjerpen i Skien da hun 16 år gammel fikk smerter i lårbeinet.

– Voksesmerter

Både hun og legene trodde smertene hun hadde i benet var voksesmerter eller idrettsskade fra håndballen. Men smerten ga seg ikke, og beinet hovnet opp.

Sneltvedt gikk deretter til kiropraktor for å få hjelp. Her ble hun fortalt at det kunne være en skade i kneskålen.

Ikke før hun ble sendt på MR på sykehuset fikk hun vite at hun hadde en stor kreftsvulst i lårbeinet.

Se også: Kreftsyke Knut levde på overtid med humor

Tøff behandling

Et par dager senere startet hun behandlingen på Radiumhospitalet i november 2010. Der var hun til behandling før hun kunne reise hjem i juli i fjor.

- Behandlingen var tøff, jeg hadde seks cellegiftkurer før operasjonen. Etterpå hadde jeg tolv cellegiftkurer til. Det var veldig hardt, innrømmer 19-åringen.

Se også: – Bedre å dø enn å leve med slike bivirkninger

Fikk sjokk

Siden alle først antok at smertene ikke tydet på noe alvorlig, var sjokket stort da hun fikk vite at hun hadde kreft.

– Det var et sjokk, men jeg var jo bare 16 år gammel så jeg har ikke opplevd slikt før, så jeg tror det var mer sjokk for de som var rundt meg. Selv forstod jeg det ikke før jeg var langt inni behandlingen, sier hun.

Se også: – Brystkreftpasienter får unødvendig tøff behandling

Mange feildiagnostiseres

Hvert år blir rundt 200 mennesker rammet av sarkomer. Mange av dem er unge som går i lang tid med feil diagnose, og får dermed spredning til resten av kroppen.

Overlege Ola-Jacob Norum, fra Radiumhospitalet bekrefter at det å få denne typen benkreft, er en veldig alvorlig diagnose.

– Heldigvis er det slik at vi kan redde de aller fleste som får denne typen kreft. Men det er et veldig stort poeng å komme så raskt som mulig til behandling, sier Norum.

I likhet med Cecilie er det vanlig at smerter hos barn og ungdom oppfattes som belastningsskader eller idrettskader i starten.

– Det som er viktig er å få tatt et røntgenbilde eller et MR-bilde dersom smertene ikke gir seg, tilføyer han.

Se også: Krydder kan ta knekken på tarmkreft

Kjempet seg tilbake

Etter å ha vært sengeliggende i lang tid har Cecilie kjempet seg opp og gått med krykker.

Nå har hun kastet den ene krykken og har kommet seg tilbake som håndballtrener for jenter 11 for Gjerpen.

– Det er selvsagt tungt at jeg aldri kan ta opp igjen håndballen, men bra at jeg kan være med i miljøet, sier hun optimistisk.

Likevel har hun et klart budskap til alle som opplever smerter over lengre tid.

– Ta idrettsskader alvorlig. Ikke gi deg om du fortsatt har det vondt. Det er bedre å ta en MR og røntgen for mye enn å finne ut for sent at du har kreft, avslutter hun.

Se også: To glass vin hver dag kan føre til munnkreft

FAKTA OM SARKOMER:

Sarkomer er en uensartet gruppe av kreftsykdommer som utgår fra bl.a. knokler, muskler, fettvev, bindevev, blodkar og nerveskjeder. Sarkomer er sjeldne sykdommer, utredning og behandling er kompleks, noe som tilsier sentralisert behandling utført av bredt sammensatte team med ekspertise i denne type sykdommer.

Sarkomer inndeles tradisjonelt i knokkelsarkomer og bløtdelssarkomer. Knokkelsarkomer utgjøres i hovedsak av osteosarkom, Ewings sarkom og kondrosarkom. Bløtdelssarkomene inndeles i en lang rekke undertyper basert på det vev svulsten likner på i mikroskopet. Verdens helseorganisasjon har definert ca. 50 undertyper.

Det skjelnes mellom en mindre ondartet (lavmalign) form med tendens til innvekst i omgivende vev og en sterkt ondartet (høymalign) form med tendens til spredning til organer andre steder i kroppen (fjernmetastaser).

Sarkomer inndeles ofte etter deres lokalisasjon i svulster utenfor bukhulen og i bukhulen. Svulster utenfor bukhulen utgjør ca. 2/3 av alle sarkomer.

Som sagt er dette sjeldne tilstander. De utgjør ca. 1% av alle kreftsykdommer. I Norge diagnostiseres rundt 40 beinsarkomer og 160 bløtvevssarkomer årlig. Sarkomer ses i alle aldre.

Kilde:NHI

Lørdag 20. oktober arrangerer Radiumhospitalet «Den store kule dagen» for tredje gang. Her samles fagfolk, pasienter og pårørende for å øke oppmerksomhet rundt sjeldne kreftformer.

Fredag 19. oktober samles leger og andre fagfolk til faglige diskusjoner og for å høre beretningen til Anne Fi Troye om datteren Cornelia som døde av sarkom, bare 16 år gammel. Hun spør om datteren kunne vært reddet.