Tahir Hussain lider av et sjeldent syndrom. Da han var 12 år gammel ble han blind, og startet å legge kraftig på seg. Den eneste muligheten var å starte å trene.

- Jeg prøvde å ringe alle klubber i Oslo og Akershus, men de sa nei. Men så ringte jeg Vidar Bøe og spurte om han kunne tenke seg å hjelpe, og han sa ja. Der begynte samarbeidet mellom oss to, forteller Tahir til God morgen Norge.

Vidar Bøe jobbet med integreringsansvaret for sykkelforbundet. Først prøvde de å finne en ledsager til Tahir i sykkelklubber på Østlandet, men ingen ville hjelpe. Det endte med at Vidar selv satt seg i forsetet på tandemsykkelen.

- Jeg merket at Tahir ønsket å satse, og så at dette var en gutt som ville noe, forteller han.

- Første gang jeg møtte Tahir var han 20 kg tyngre enn det han er i dag. Da tenkte jeg at dette blir et kort prosjekt. Men jeg er glad for at jeg valgte å følge ham opp videre. I dag er han min beste venn, forteller Vidar.

Se første episode av nettdokumentaren om Tahir og Vidar her.

«Ser» gjennom sykkelen

De to har kjent hverandre i snart fire år, og har tilbrakt utallige timer på sykkelsetet sammen. Tahir sitter bakerst og tråkker på, mens Vidar sitter foran og styrer.

- Han skal ta nedoverbakkene, jeg skal ta oppoverbakkene, sier Tahir.

Sykkelturene har fungert som et vindu ut mot den virkelig verden for den blinde 27-åringen. Han var depressiv og satt mye inne før han startet å trene.

- Lukt og hørsel er viktig, og at jeg kan komme meg ut uten å se. Den følelsen har jeg ikke hatt inntil jeg begynte å sykle, sier han.

Og fra sykkelsetet foran, hjelper Vidar til med sanseinntrykkene.

- Kommer det en fin dame på fortauskanten nevner jeg det, og da blir det gjerne to tre nye mil på sykkelen, smiler han.

Se hele intervjuet på God morgen, Norge her.

Styrkeprøven venter

Sanseinntrykk blir det nok av tid til når de to legger ut på sitt livs sykkeltur. Den 19. juni sykler de den store styrkeprøven fra Trondheim til Oslo. 540 kilometer med 1000 meter stigning.

Rittet regnes som et av verdens hardeste turritt. På tandemsykkel venter enda flere utfordringer.

- Trafikkbildet kan gjøre det vanskelig på en tandemsykkel. Hvis vi kommer til en rundkjøring, og Tahir tråkker på, så farer vi rett ut. Da må jeg si fra at han må stoppe å trå. Vi tør heller ikke ligge i felt, så vi kan ikke dra fordeler av noen. Vi må hele tiden kjøre alene. Men det er en del av styrkeprøven å klare det, sier Vidar.

Men motivasjonen er på topp.

- Med Tahir bak blir det veldig enkelt for meg. Han er en diamant for han er så motiverende. Alt går, og uansett hva jeg prøver å si sier han at: «Detta går bra Vidar, detta skal vi klare», sier Vidar.

- Jeg er sta, det jeg bestemmer meg for det klarer jeg også, bryter Tahir inn.

Vidar fikk kreft

Midt i forberedelsene til årets ritt fikk Vidar diagnosen prostatakreft. Det ble et tungt slag for Tahir som måtte trene på egen hånd.

- Jeg ble lei meg. At en god venn ble syk, var som å få en smell mot ansiktet. Jeg hadde aldri trodd at min venn og gode kamerat skulle oppleve noe slikt, sier Tahir.

Vidar ble operert og har blitt frisk igjen etter kreftsykdommen. Under de fem månedene han var til behandling, var det Tahir som var i forsetet i vennskapet deres.

- Han er en balsam for sjela mi. Det norske helsevesenet har vært helt utrolige, men Tahir har vært en god nummer to. Et sånt møte med en sånn gutt, vil du ikke gi fra deg, forteller Vidar.

- Gjennomfører uansett

Og selv om Vidar først kom tilbake på sykkelen i april, er han sikker på å trille i mål i Oslo en gang i løpet av 20. juni.

- Vi hadde blitt enig om å sykle, og når diagnosen kom ble jeg veldig usikker selvfølgelig. Men Tahir har vært en så stor støtte, at jeg bestemte meg for at dette skal jeg gjennomføre uansett, sier 59-åringen og smiler.

Treningskamerat Tahir er ikke mindre optimistisk.

- Jeg gleder meg som en liten unge til å sette i gang med drømmen jeg har hatt i tre år. Nå nærmer det seg, og jeg kjenner at det kiler litt i magen. Jeg har jobbet hardt for å nå dette målet. Jeg hadde aldri drømt at jeg skulle komme dit jeg er i dag; på to hjul uten å kunne se.