Slik tar du kontroll ved middagsbordet

Det er middagstid. Barnet nekter å spise det som serveres. For at barnet skal få i seg mat, og for å slippe kampen, smører vi en brødskive med leverpostei.

– Er ikke det greit?

– Nei. Dette danner kun et stort problem på lang sikt. Vet barn at de alltid kan få alternativ mat, kan de komme inn i en ond sirkel, som det blir vandkelig å bryte ut av senere, mener lege og forsker Charlotte Bjørk Ingul.

Foreldre skaper kresenhet

Hun mener det er foreldrenes skyld at barna er kresen.

– De færreste er kresen av natur. Det er foreldre som skaper kresenhet, sier legen.

Hun peker på at det i barnehagen oftest fungerer fint med varmmat. Foreldrene bekymrer seg for at barnet ikke spiser det ene eller det andre. Men ifølge Bjørk Ingul, så tar det få uker før det kresne barnet spiser allsidig.

Les også: Æsj til mat!

Vær konsekvent

– Hvordan får vi barn til å smake på maten de ikke vil ha?

– La barnet velge mellom to sunne alternativer. Barn har ingen kunnskap om mat, kun om de er mett eller sulten.

Bjørk Ingul understreker viktigheten med å være konsekvent, og ikke gi etter.

Hun foreslår at man kan be barnehagen om hjelp. Om barnet ser at alle barna i barnehagen spiser poteter, vil hun etter hvert gi etter, tror Bjørk Ingul.

Les også: – Vi ser at det gir fantastiske resultater

Omsorgssvikt

– Når foreldre lar barna bestemme, er det omsorgssvikt, mener legen.

Barn har ingen kunnskap om mat, kun om de er mett eller sulten.

Når barn får velge mat selv kan de bli syke. Det kan gi mangelsykdommer på kort sikt. Barna blir slappe og uopplagte. På lang sikt kan det føre til sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, beskjørhet eller kreft, forteller legen.

– Ingen barn vil takker sine foreldre for at de lot barna selv bestemme sitt eget kosthold som barn, sier hun.

Artikkel fortsetter under bilde

- Mange orker ikke å ta kampen rundt middagsbordet med å få barn til å like andre smaker, sier lege og forsker Charlotte Bjørk Ingul. Foto: AFP

Charlotte Bjørk Inguls råd til foreldre:

Introduser nye matvarer sammen med kjente. La barna smake og spytte ut. De må smake minst 20 ganger (ikke i løpet av samme måltid) før de kan avgjøre om de liker det eller ikke.

Samarbeid med barnehagen. Det kan være lettere å introdusere nye matvarer der. Barn hermer etter andre barn.

Ikke lag egne barnemiddager. Alle må spise det samme!

Server frukt og grønt til hvert eneste måltid. Barn skal ha et halvt kilo hver dag.

Bruk fullkornspasta, lag pizza med grov bunn, velg magre kjøttsorter og minst mulig farseprodukter.

Ferdigmat er stort sett alltid usunt!

Vær lur. Motiver barnet til å spise sunt. «Vil du bli en god fotballspiller? Da må du spise slik og slik...»

Vær et godt eksempel!