Psykolog: – Ikke alle ønsker å ta Utøya tilbake

Fredag 22. juli ble Norge rammet av den største krisen landet har opplevd i fredstid. I et lite land som Norge rammer sorgen store deler av vår befolkning, både direkte og indirekte.

– Det finnes like mange måter å sørge på som sørgende. Men det er viktig å presisere at det er to ulike sorgprosesser som nå pågår; en nasjonal sorg som har rammet borgerne i et land, og en intens, ubegripelig sorg som rammer de pårørende. Disse er ikke sammenlignbare og er to helt forskjellige typer sorg, sier psykolog og styreleder i Stine Sofie-stiftelsen, Stian Tobiassen.

Les også: – Gud har plukket blomster

Påvirker identiteten

Tobiassen har forsket på sorgprosesser hos mødre som har fått barn drept i kriminelle handlinger. Psykologen forteller at det å miste et barn, eller et søsken, er noe av det mest dramatiske man kan oppleve.

VIKTIG Å MØTES: Betydingen av å møte andre i samme situasjon er helt avgjørende for pårørende etter drap, sier psykolog Stian Tobiassen, til TV2 Nyhetskanalen. Foto: TV 2 – Når man opplever et slikt tap opplever man et tap av sin egen identitet. Vår identitet er skapt gjennom relasjoner til nære venner og familie. Plutselig er man kanskje ikke far, mor eller lillesøster lenger og man mister derfor en del av sin egen identitet, forklarer Tobiassen til God morgen Norge.

– Som medmenneske, derimot, endres ikke identiteten av en slik hendelse, men vi vil kanskje endre våre holdninger og forståelse av Norge som samfunn. Norge har nå reagert på en måte hvor man møter angrepene med kjærlighet.

Les også: Folket vil ha 22. juli som minnedag

Individuell sorgprosess

Tobiassen legger stor vekt på at folk reagerer forskjellig, også de som er direkte pårørte.

– Sorgen er veldig individuell. Mange snakker nå om å ta Utøya tilbake, men det vil naturlig være noen som ønsker å dra tilbake dit og noen som aldri ønsker å se øya igjen, sier Tobiassen.

Psykologen mener at det aller viktigste for å bearbeide sorgen er å ta i mot hjelp fra sine medmennesker.

– Når man er i en slik sjokktilstand skjer det noe med hjernen som gjør at man ikke klarer å ta inn all informasjon. Det er derfor viktig at man i tiden etter en slik hendelse omgir seg med velmenende mennesker som står en nær. Man må være åpen for å ta i mot hjelp fra andre, sier Tobiassen.

SORG: Nordmenn har samlet seg i sorg over hele landet siden terror-massakren 22. juli 2011. Her har folk samlet seg foran Domkirkeplassen i Oslo.

Vær tilstede i lang tid

Psykologen oppfordrer folk til å være tilstede for pårørende også etter det første året.

– Mange sier til meg at det første året er lettest, fordi da er alles øyne rettet mot dem. Men etterhvert forsvinner folk tilbake til sine normale jobber og hverdagsliv. Da blir sorgen vanskeligere fordi den blir mer ensom og personlig.

– Her er det mange foreldre som har mistet sine barn. Hvilken betydning vil de ha for hverandre?

– Det har vist seg å ha stor betyding. Stine Sofies Stiftelse har de siste ti årene arrangert seminarer for pårørende hvor foreldre av drepte barn kan møtes en gang i året. Og det såkalte likemannsprinsippet ser en veldig tydelig der. Der kan man møte andre i samme situasjon som kan tåle din smerte. Dette er helt avgjørende for sorgprosessen, sier Tobiassen.

Les mer: Slik snakker du med barna om terrormassakren

Skrev blogg

Mange av ofrene har stått fram i media med sin historie, mens andre har blogget om det de opplevde på Utøya. Psykologen mener dette er en fin metode for å bearbeide sorgen.

– Språket vårt er essensielt i å bearbeide sorgen fordi vi forstår oss selv ved å prate med andre. Derfor er det også fint at folk skriver ned minnene. Alternativet er å sitte og gruble og da blir man hele tiden avbrutt av nye tanker. Når man skriver må man fullføre setninger og får derfor skrevet ned tankene som ellers ville blitt fragmenterte, sier Tobiassen.

Les også: Blogget om Utøya-opplevelsen

Gi barn mulighet til å reagere

Kristin Oudmayer oppfordrer foreldre til å snakke om katastrofer som preger mediebildet fordi barnb ofte får med seg mer enn foreldrene er klar over. Prosjektleder i UNICEF, Kristin Oudmayer, mener det er viktig at vi også gir små barn mulighet til å reagere på sorgen som vises i Norge i dag.

– Mange barn føler sorg for det som har skjedd. Det aller viktigste er at vi gir dem lov til å reagere. Hvis de ser at voksne skjuler sine reaksjoner så kan de også holde sine reaksjoner tilbake. Det er viktig at de voksne tilkjennegir at dette er noe som beveger dem. Til den grad man klarer bør man inkludere barna i sorgen, sier Oudmayer til God morgen Norge.

– Mange barn føler behov for å legge ned blomster og uttrykke sorg fordi de ser at vi voksne gjør det.

Les også: Barn får sin egen kondolanseprotokoll

Oudmayer påpeker at det nylig ble opprettet en kondolanseprotokoll for barn slik at de kan, med hjelp fra voksne, skrive en hilsen til ofrene av terror handlingene. Her kan barna også laste opp bilder, dikt og tegninger. Gå inn på www.ungkondolanse.no for å legge igjen en hilsen.