Nytt håp for pasienter med hjerteflimmer

65 000 mennesker i Norge lider av atrieflimmer og omlag halvparten av disse er under 75 år. Sykdommen sprer seg som en epidemi i Norge og tallet antas å bli fordoblet i løpet av de neste 30 årene.

Les også: Dobbelt så mange kvinner dør av hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med kvinner som dør av kreft.

Atrieflimmer er en form for hjerteflimmer som gir anfall eller det kan gi en permanent tilstand av kaotiske og ukoordinerte sammentrekninger av forkammeret i hjertet. Dette går sterkt ut over livskvaliteten til de berørte.

De fleste føler uregelmessig puls og hjertebank, svimmelhet, og nedsatt fysisk aktivitet. Det betyr at de ikke kan oppnå samme maksimale yteevne som før.

– Når man ser statistisk på det, er atrieflimmer forbundet med økt risiko for slag og nedsatt livslengde, forklarer Dan Atar, avdelingsleder ved Oslo Universitetssykehus.

Nødvendig med rask behandling

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har tidligere uttalt at det offentlige har sviktet denne pasientgruppen. Ventelistene for behandling og utredning er nå to (i Bergen) til tre år lange (i Oslo og andre steder). Samtidig minker sjansen for at behandlingen vil fungere, jo lengre pasienten går med hjerteflimmer.

– Tilstanden kan bli kronisk, dersom man ikke blir behandlet fort nok, sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL.

– Tre år er lang ventetid. Hele operasjonsresultatet er avhengig av at folk kommer tidlig til behandling. Således er helseministerens initiativ til å redusere ventelistene godt nytt for hjertepasienter. Det er imidlertid også viktig at myndighetene godkjenner nye medisiner mot flimmer som allerede finnes i andre europeiske land på blå resept, sier Atar.

Hjerterytmegruppen ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) nevner også andre farefaktorer, som hjerneslag og over tid full hjertesvikt.

Flere og flere syke

Helsedirektoratet spår en dobling i antall pasienter med atrieflimmer i løpet av de neste 30 årene.

Atar anslår at det henger sammen med ting som høyt blodtrykk, flere eldre, og at flere overlever sine hjertesykdommer. Da kan hjerteflimmer bli en av følgene.

– Økningen i flimmer avspeiler aldersutviklingen - hver 10. person over 70 år lider av dette. Men også unge kan bli rammet. Hos noen kan det være pga en klaffefeil i hjertet, hos andre er det ingen forklaring på årsaken til lidelsen, sier Atar.

Private klinikker nektes refusjon

Den 17. juni vedtok LHL å starte sin egen behandling av hjerteflimmer på sin klinikk på Feiring i Eidsvoll. Frode Jahren, som også er styreleder i klinikken, har tilbudt Helse Sør-Øst å utvide behandlingstilbudet til å også omfatte såkalt ablasjon. Der føres et kateter inn gjennom lysken på pasienten og inn i hjertet for å fjerne nervene som skaper rytmeforstyrrelsen

Initiativet har til nå møtt sterk motvilje i Helse Sør-Øst, som har avslått å gi Feiring-klinikken økonomisk støtte til dette. Helseforetakets begrunnelse var at behandlingen ikke bør foretas utenfor universitetssykehusene, av faglige og ressursmessige grunner.

– Vi driver en fremragende hjerteklinikk og vi har så og si alt katetutstyret på plass og har planlagt å hente spesialister fra utlandet for å ikke utarme sykehusenes personell. Til dette har da Helse Sør-Øst svart i krasse ordelag at Feiring-klinikken ikke får refusjon for den type behandling, sier Jahren.

Samtidig undrer han seg over at regjeringen kjøper plasser hos private aktører i Danmark, blant annet ved Varde-klinikken.

Helseministeren krever gjennomgang

Dette har nå helseministeren tenkt å gjøre noe med, ifølge statssekretær Ragnhild Mathisen. Hun kan fortelle til God morgen Norge, TV 2, at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å foreta en gjennomgang av kapasiteten.

I løpet av september skal de komme med forslag til hvordan de kan bygge den ut for ablasjonsbehandling for hjerteflimmer fra dagens 350 behandlinger til ca. 1 400 i året i løpet av de neste to årene.

– I tillegg skal de regionale helseforetakene ved behov åpne for at også private, som for eksempel Feiringklinikken, skal kunne tilby denne behandlingen, sier Mathisen til God morgen Norge.

Hjerterytmegruppen ved HUS, ledet av seksjonsoverlege Per Ivar Hoff, ser positivt på initiativet fra helseministeren.

– Men det forutsetter tilstrekkelige økonomiske rammer grunnet kostbart engangsutstyr og rask utdanning av flere operatører, påpeker Hoff.