Hvert år opplever 20 000 barn at foreldrene flytter fra hverandre. For mange starter da en kamp om omsorgen for barna. Og stadig fler ender opp med de uløste konfliktene i rettsapparatet.

Kan dømme delt foreldreansvar

Til nå har en rettssak i praksis betydd at en av foreldrene ender opp med det som kalles foreldreansvaret. Det betyr at bare den ene av foreldrene får bestemme forhold som barnehage, bosted, skole, fristidinteresser, innetider osv.

Dette er avgjørelser som vanligvis begge foreldre bestemmer i fellesskap. Og de fleste som skiller seg uten rettssak har nettopp delt foreldreansvar.

Den nye barneloven åpner nå for at domstolene kan idømme delt foreldreansvar. Men bare i særlige tilfeller, som det heter i lovteksten.

-Foreldrene må kunne samarbeide

Ifølge advokat Lill Hege Furulund Høimyr vil "særlige tilfeller" være der retten er overbevist om at foreldrene vil kunne samarbeide så godt at det er bedre for barna å ha delt foredreansvar enn ikke. Faktorer som barnas alder vil også spille en rolle.

-Foreldre med små barn vil trolig ikke få delt foreldreansvar, fordi forskning viser at de ikke har samme forhold til tid som eldre barn, forklarer Furulund Høimyr.

-Vi er skuffet!

Foreningen 2 foreldre kjemper for delt foreldreansvar. De syns den nye loven er en skuffelse.

-Vi er skuffet. Dette er ikke store nok endringer. De har ikke lyttet til ekspertutvalget som anbefalte langt større endringer enn dette, hevder Roger Sollied Johansen som er leder for foreningen.

Han mener at det fortsatt er en kultur for å se mor som den beste omsorgspersonen. Til tross for at dagens fedre tar langt større ansvar og del i barnas liv enn tidligere generasjoner. Sollied Johansen mener likevel at vi er på rett vei og at flere lovendringer etterhvert vil sikre barna rett til god kontakt med begge foreldrene.

-Det tar nok bare litt tid, men jeg er sikker på at det går den veien, sier lederen.