Les svarene fra Nettprat her.
Først etter fire legebesøk, fikk Heidi diagnosen hjerteinfarkt
– Det kan være vanskelig å stille diagnosen hjerteinfarkt hos kvinner, bekrefter overlege.
– Jeg mistet kreftene og orket mindre og mindre. Jeg hadde smerter i brystet og ut i armene, var tungpustet og orket nesten ingenting, forteller Heidi R. Ringstad til God morgen Norge.
Tidlig på sommeren i 2007 begynte Heidi å føle seg dårlig.
Som tobarnsmor og med jobb som konsulent i Politiet var det en travel hverdag. Men det var ikke tidspresset som gjorde at Heidi var sliten - noe var galt.
Uten svar
Jeg gråt og ba som et barn
Det skulle ikke være så lett å få vite hva som feilte Heidi.
– Neida, det er ikke noe galt med hjertet ditt, du har nok bare senebetennelse i brystet, fikk jeg beskjed om etter flere besøk hos legevakten.
Hilde R. Ringstad er forberedt å bli satt i donor-kø. Foto: Privat © Privat
Les også: Elizabeth var 30 år første gang hun kollapset
Heidi ble sendt hjem med smertestillende og med beskjed om å ta det med ro. Men etter kort tid ble hun så dårlig at sønnene hennes fikk fraktet henne tilbake til legevakten. Etter nye undersøkelser fikk hun igjen beskjed om at det ikke var noe galt med hjertet hennes.
– Jeg gråt og ba som et barn, og sønnene mine var vettskremte. Det var ingen god opplevelse å se mamma slik!, forteller hun.
Ung kvinne med slitent hjerte
For å bli ordentlig utredet måtte Heidi til fastlegen for å få henvisning til spesialist. Hos fastlegen møtte Heidi en kvinnelig legevikar som umiddelbart tenkte på hjertet og mente at dette måtte undersøkes nærmere.
Da Heidi kom til Ahus fikk hun vite at hun hadde blødende magesår, lungebetennelse og hadde gjennomgått hjerteinfarkt. Alle medisinene hun hadde fått for smertene gjorde at såret i magen blødde friskt og hun måtte bli tappet gradvis for blod.
– Jeg ble brått og meningsløst et ungt menneske på 41 år med et veldig slitent hjerte, forteller en trist Heidi.
Les også: 500 000 nordmenn har søvnproblemer
Fikk pacemaker og hjertestarter
Etter et nytt infarkt i 2008 fikk Heidi implantert en kombinert pacemaker og hjertestarter i 2009.
– Jeg sliter med mindre angst nå, men har måttet gi opp jobben. Jeg forsøkte en stund å jobbe redusert, men har bare hjertekapasitet på 35-40 prosent. Det er mer enn nok å stelle hjem og klare hverdagen, sier Heidi.
En av tre kvinner dør
Norsk Pasienterstatning (NPE) har konkludert med at Heidi R. Ringstad burde ha fått stilt diagnose på et mye tidligere tidspunkt.
Hjertekarsykdom er den vanligste årsaken til sykdom og død i Norge, både for kvinner og menn.
Realiteten er at en av tre norske kvinner dør av hjertesykdom.
– Heidi sin historie er dessverre ikke uvanlig, sier overlege Mai Tone Lønnebakken.
– Vi ser at det som ofte tenkes på rundt hjerteinfarkt, det er brystsmerter. Og det er veldig mange kvinner som ikke har det. De har gjerne vondt i magen, ryggen eller hals og kjeve, og noen har ikke smerter i det hele tatt. Tung pust og trøtthet er også vanlig. Det kan være vanskelig å stille diagnosen hjerteinfarkt hos kvinner, sier Lønnebakken.
Overlege ved Hjerteavdelingen ph.d Mai Tone Lønnebakken forsker på kvinnehjertet. Foto: Privat © Privat
Les også: Mobbeoffer skrev brev om egen begravelse
Overlege phd, Mai Tone Lønnebakken, forteller at kvinner oftere har andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn. Noen symptomer kan være smerter i rygg, nakke, mage, hals eller kjeve. De kan også merke tretthet og utmattelse, tungpusthet eller kvalme.
Les mer om doktorgraden til Mai Tone Lønnebakken her.
– Dersom man ikke er oppmerksom på dette kan det være vanskelig å stille riktig diagnose, forteller Lønnebakken.
Utvikler seg forskjellig fra menn
Det er ikke bare symptomene på hjertesykdom som kan være annerledes hos kvinner. Utredning og behandling må også tilrettelegges for kvinner etter behov.
– Menn får oftere sykdom i de store kransårene til hjertet, mens kvinner ofte utvikler sykdom i de små blodårene. I tillegg er kvinnehjertet, og dermed også blodårene, mindre enn hos menn, forklarer Lønnebakken.
Les også: Ståle «måtte ha» six-pack
Kvinner må få økt kunnskap om hjertet sitt
Hjertelig hilsen er en kampanje fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) som ønsker å øke bevisstheten rundt kvinner og hjertelidelser.
– Målet er bygge opp et Hjertefond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet, sier kampanjesjef og leder av medlemsavdelingen, Jarle Heitmann.
Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) ønsker å øke bevisstheten rundt kvinner og hjertelidelser.
© LHL
– Reduksjonen i dødelighet har ikke vært like stor hos kvinner som hos menn, forteller overlege Mai Tone Lønnebakken
– Det er derfor viktig at kvinner får økt kunnskap om at hjertesykdom kan ramme dem, og at de kjenner til symptomer og risikofaktorer for sykdom.
Les også: Sliter du med hørselen? Glem «small talk»
Må nok få nytt hjerte
– I 2010 måtte jeg slutte som konsulent i politiet. Jeg har en ytterligere svikt i hjertet og en åre er tett igjen. Legene utreder meg i disse dager, forteller Heidi.
Nå er hun forberedt på at de setter henne på listen for organdonasjon - for å få nytt hjerte.
Er det farlig når hjertet løper løpsk? Les mer her!
Nettprat
Mai Tone Lønnebakken svarte på nettprat.
Les svarene nedenfor.
Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
| Publisert | 12.09.2011 16.46 |
| Oppdatert | 13.09.2011 14.07 |
Fakta: Hjerte- og karsykdommer
Risikofaktorer for hjertekarsykdom er i hovedsak de samme for kvinner og menn. Røyking ser imidlertid ut til å øke risikoen for hjertesykdom i enda større grad hos kvinner enn hos menn. Overvekt og inaktivitet bidrar også til en økning i forekomsten av høyt blodtrykk. Høyt kolesterol og sukkersyke er også velkjente risikofaktorer for hjertesykdom, i tillegg til arv.
Kvinner som hadde høyt blodtrykk eller sukkersyke under svangerskap har også høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk og sukkersyke senere i livet:
Kilde: Overlege phd, ved Hjerteavdelingen ved Haukeland, Mai Tone Lønnebakken
Les også:
