Arne Strand ble rammet av farlig føflekkreft

En av våre seere, Marit skriver dette: -Fint å høre at du også kom tidsnok til lege :-) Jeg hadde Malignt melanom i -99,da jeg var i samme alder som moren min var da hun døde av det. Har forskning vist mer om det er arvelig?

Vår ekspert og kreftforsker Steinar Aamdal svarer henne: – Det er en viss arvelighet ved malignt melanom. Vi vet at litt under 5 % av melanom tilfellene har med arv å gjøre.

Fant føflekk i hodebunnen

Den kjente og profilerte politikeren og redaktøren, Arne Strand, oppdaget i 2004 en føflekk i hodebunnen.

– Jeg kjente en kul, men klarte ikke å se helt hva det var. Sønnen min sjekket for meg og sa at det så ut som en orm, forteller han til God morgen Norge.

– Da tenkte jeg; åh himmel, her er det noe galt fatt.

LES OGSÅ: Mange kan ha hudkreft uten å vite det

Del på facebook

Operert to ganger

Arne Strand dro rett til hudlege Henning Stang og ba han sjekke.

– Det er føflekkreft det, sa han, og det var en tøff beskjed å få, forteller Arne Strand.

Hudlege Stang fjernet føflekken og henviste Strand videre til Radiumhospitalet for videre operasjon, oppfølging og behandling.

I 2006 ble Arne Strand operert nok en gang, da det ble oppdaget en kul på halsen hans. Spredning ble påvist men han ble operert i tide.

– Siden jeg var i kontrollgruppen på Radiumhospitalet ble jeg fulgt nøye opp. Nå er jeg helt frisk, forteller Strand.

Føflekken er ganske stor, mørk i fargen med lyse punkter. Den er også ujevn i kantene. Dette er et perfekt eksempel på føflekk som må sjekkes hos lege. © Henning Stang

Malignt melanom (Føflekkreft)

En føflekk er en samling av pigment-celler i overhuden. Den er brunlig og kan ha forskjellig form og størrelse.

– I tidlig stadie er det begrenset bare til føflekken, men får det utvikle seg er det en mulighet for at det kan spre seg til lymfeknuter og senere til indre organer, forklarer hudlege Stang.

Hva skal vi se etter?

– Det er de føflekkene som er svarte, blå og rød. De har litt mer markante fargeforandringer og uavgrensede. Har du en rufsete lys føflekk, ville jeg ikke vært bekymret, sier Henning Strand.

Hudlegen oppfordrer folk å være oppmerksom dersom føflekken forandrer seg og skiller seg ut fra de andre, da skal du komme å sjekke så fort som mulig.

Føflekkreft har det medisinske navnet malignt melanom, fordi kreftsvulsten oppstår i hudens pigmentceller.

Kreftformen kan oppstå over alt på kroppen, først og fremst i huden, men kan i enkelte tilfeller også dannes i slimhinner, lymfeknuter og øyne.

LES OGSÅ: Tvillinger fikk kreft, bare en ble frisk

LES OGSÅ: Når mamma har kreft

Stor økning

Føflekkreft eller malignt melanom er en av de kreftformene som har økt mest her i landet de siste 10-årene.

Tilfeller av kreftformen har økt med 500 prosent siden 50-tallet. Økningen skyldes endrede ferievaner, mer nå enn før.

Les mer om malignt melanom på Kreftforeningen sine nettsider.

– Det går som regel veldig bra. Majoriteten er jo friske etter et inngrepet, forklarer forsker og professor ved institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus, Steinar Aamdal.

– Jeg visste dette var en sykdom man kunne dø av, men jeg prøvde å ikke tenke på det. Jeg stolte på at legen ville hjelpe meg, sier Arne Strand.

LES OGSÅ: Velg riktig solkrem

Behandling av føflekkreft

Ved mistanke om kreft, fjernes føflekken og sendes til undersøkelse.

Er det kreft i føflekken skal man henvises videre til behandling hos kirurg, plastikk-kirurg eller kreftlege.

Kirurgi er hovedbehandling, men ved spredning kan cellegift, stråleterapi eller immunterapi være en behandlingsmetode.

Aamdal har forsket på nye behandlingsmetoder for føflekkreft.

– Det er to nye medisiner. En angriper cellenes maskineri på ett sted, der det er mutasjoner (genfeil). Den behandlingen viser at hos pasienter som ikke lenger kan opereres for spredningen, lever lenger, sier Steinar Aamdal.

– Den andre er en immunbehandling som virker inn på immunapparatet. Den bremsen som ofte er på hos pasienter med kreft, den tas bort, og det settes fart i immunapparatet, slik at det virkelig kan angripe kreftcellene som er der, forklarer han.