11 år gamle Synne fikk diabetes bare 5 år gammel

«Jeg heter Synne Vigerust. Jeg er 11 år og født den 31.05.00. Da jeg var 5 og et halvt år, ble jeg dårlig.»

Slik begynner Synne sin historie i en mail til God morgen Norge.

Synne fikk påvist diabetes i 2006, et halvt år før skolestart.

– Det føltes veldig rart, når jeg skjønte det, skriver Synne til God morgen Norge.

Les også: Tvillinger fikk type 1-diabetes på samme dag

Føler meg heldig

Det hele begynte med at Synne følte seg dårlig. Hun var tørst hele tiden og spiste veldig lite.

Etter mange turer til legen ble hun innkalt til Rikshospitalet, der de påviste diabetes på den lille jenta.

– Jeg var på sykehuset i 2 uker. Det gjorde litt inntrykk å se så mange andre barn på sykehuset. Jeg husker spesielt ei jente som satt i rullestol og ikke kunne gå. Jeg har tenkt på det og føler meg egentlig veldig heldig for å få diabetes og ikke andre verre sykdommer som kreft, skriver Synne.

Les også: Lagres livsstilen i genene våre?

Mamma tok en pause

Da Synne begynte på skolen, valgte mammaen hennes å ta en pause fra arbeidslivet for å følge opp Synne gjennom skolestarten.

– Det var liten kunnskap om diabetes blant Synnes lærere, så dette krevde mye og tett oppfølging fra vår side, forklarer mamma, Bente Vigerust.

Synne har aldri hatt en fast assistent på skolen, men gode rutiner har gitt god kontroll med blodsukkeret.

– Synne har nok vært noe mer syk enn andre barn og behovet for å være hjemme med henne har vært litt større enn for andre barn, sier Bente Vigerust.

Les også: Magefettet avslører helsa di

Synne måler blodsukkeret selv

Synne har alltid deltatt i aktiviteter på linje med andre barn.

– Vi som foreldre bestemte oss tidlig for at hennes diabetes ikke skulle begrense henne, hvilket det heller ikke har gjort takket være planlegging og tilrettelegging, forklarer Bente.

I 2007, da hun byttet sykehus til Ullevål, traff hun legen «Hasse», som hjalp henne å ikke se på sykdommen som et problem.

– Å leve et liv med diabetes er ikke så mye annerledes enn et liv uten diabetes. Bortsett fra en slags liten ekstra jobb og et ansvar, forklarte «Hasse» til Synne.

Hans-Jacob Bangstad «Hasse», er assisterende avdelingsleder, dr. med ved Barnemedisinsk avdeling, Kvinne-Barnklinikken UiO.

I dag er det Synne som tar det meste av ansvaret for måling av blodsukker og setting av insulin.

– Hun er blitt flink til å passe på dette selv. Hun har prøvd insulinpumpe en kort tid, men valgte å gå tilbake til penner da hun syntes det var bedre, sier mamma.

Les også: – Er jeg for tjukk for å bli gravid?

Sykdommen hindrer ikke Synne til å leve et aktivt liv. Foto: Privat

Takler sykdommen godt

Familiens kosthold er nok som hos de fleste andre familier, bortsett fra kveldskosen.

– Den prøver vi å ta så tidlig på ettermiddagen/kvelden som mulig for å få best mulig kontroll på blodsukkeret gjennom natten, sier Bente Vigerust.

Familien har også alltid levd et aktivt liv, også etter at Synne fikk diabetes.

– Vi har gått fra hytte til hytte, skiturer og reist mye i inn- og utland. Dette har aldri bydd på noen spesielle problemer for Synne eller oss, sier hun.

De har blitt fulgt godt opp av sykehusene, både gjennom regelmessige kontroller og når det har vært behov utover det.

– Synne takler sin diabetes på en god måte. Selvsagt blir hun lei og ønsker at «hun bare en dag kunne slippe å tenke på sin diabetes». Men som legen på Rikshospitalet sa: Dere kan leve akkurat som før, men dere må alltid ha med litt ekstra i bagasjen (måleutstyr, insulin, følingsmat), sier mamma Berit Vigerust.

Les også: Hundretusener har diabetes-2 uten å vite det

Om diabetes

Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom.

Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens).

Man tror at sykdommen har eksistert like lenge som menneskeheten selv.

Vi kjenner beskrivelser av sykdommen som er over 2000 år gamle. Likevel er diabetes på mange måter fremdeles en gåtefull sykdom.

Årsakene til at diabetes utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart.

Diabetes betyr «noe som renner igjennom» og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes.

Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes.

Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten.

I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet – blodsukkeret.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett «for søt».

Les også: Vidar hadde svulst i prostata men ingen symptomer