Mistet datteren

Ann-Marie Mellegård mistet datteren i selvmord. Datteren hadde bipolar lidelse (manisk depressiv).

Ann-Marie tror datteren kunne vært reddet med riktig hjelp.

- Birgit forandret atferden sin allerede som 6-7 åring, forteller hun. Datteren fikk diagnosen bipolar lidelse først i midten av 20-årene.

Les også: Mistet kone og sønn i selvmord

Les også: - Jeg vil ikke leve!

Ensom som barn

Ann-Marie Mellegård opplevde at datteren forandret seg da hun kom i skolealder.

- Hun ble innesluttet og lite sosial i perioder og hadde få venner. Hun var ensom, husker moren.

Allerede som 6- åring begynte humørsvingninge for Birgit, ifølge moren. Foto: privat

Det var først da Birgit kom i slutten av tenårene, at hun fikk en diagnose som sa at hun hadde en personlighetsforstyrrelse. Hun fikk senere en ADHD-diagnose og til slutt diagnosen bipolar lidelse.

- Birgit ble dårligere etter at hun fikk diagnosen. Hun syntes sykdommen i seg selv var deprimerende å leve med, forteller moren

Ekstreme humørsvingninger

- Bipolar lidelse eller manisk depressiv lidelse kjennetegnes med alvorlige svingninger i stemningsleiet, forteller professor og overlege ved Ullevål universitetssykehus, Ole A. Andreassen.

En depressiv episode: nedstemthet, initiativløshet, energitap, søvnproblemer, appetittendring, konsentrasjonsproblemer, lav selvtillit, nedsatt tempo/uro, selvmordstanker.

Oppstemt episode: Følelse av glede (oppstemt), irritabilitet, økt energi, mer pratsom, tankeflom, økt selvtillit, nedsatt søvnbehov, økt målrettet aktivitet, økt lystbetonte aktiviteter.

Elsket sønnen over alt

Moren forteller at det var utfordrende for alle å forholde seg til Birgit sitt humør.

- Birgit var to personer i ett.

Den depressive tok lite kontakt med omverden, og var vanskelig å få kontakt med.

Den andre Birgit, som var vår egentlige Birgit, hadde omsorg for alle. Hun var reflektert og engasjert. Birgit var en kjempeflink mamma, som elsket sin 10 år gamle sønn overalt, forteller Ann-Marie.

Birgit Mellegård Jakobsen klarte ikke å leve med bipolar lidelse. Her med sønnen sin. Foto: privat

Ville leve - valgte døden

I november 2009 valgte Birgit å forlate de hun var glad i. I et brev til sine etterlatte fortalte hun at hun egentlig ikke ønsket å dø.

- Hun skrev at hun ville leve, men at hun ikke klarte å leve med sitt eget hode. Hun følte seg som en byrde, forteller moren, som er helt sikker på at Birgit sitt liv kunne vært reddet dersom de hadde fått riktig hjelp.

Ann-Mari Mellegård forteller at det har vært utrolig vanskelig å finne rikitig hjelp og behandling i løpet av årene Birgit var syk.

- Jeg måtte finne ut alt selv og kjempe på egenhånd. Birgit sin død er resultat av systemfeil, forteller hun.

Nå kjemper hun for mer åpenhet rundt sykdommen

Les mer om Ann-Maries engasjement her

Les også: - Min sønns død har gitt meg mye

Fra Birgit sin begravelse, november 2009. Foto: privat

Høy selvmordsrate

Selvmord er den mest alvorlige følgen av bipolar lidelse. Studier viser at så mange som 10-15 prosent av de som har vært innlagt på sykehus med depresjon, tar livet sitt til slutt.

- Hva er årsaken til at man kan bli så deprimert at det å ta sitt eget liv ser ut til å være beste alternativ?

- Selvmordstanker kommer som del av en depressiv fase, uten at man vet helt sikkert mekanismene. Men det er viktig å forstå at man kan få slike tanker. Og at man må ha planer, for å hindre at de fører til handling, forteller Ole A. Andreassen.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men den kan holdes rimelig i sjakk med medikamenter, psykoterapi, sosial tilpasning og ferdigheter.

- Vil pasienten være avhengig av medisiner for å holde sykdommen i sjakk?

- Ja som oftest, men det er viktig å finne medikamenter med minst mulig bivirkninger, sier professoren.

Kjente bipolare personer

Man regner at mellom 1 og 1,6 prosent av verdens befolkning har bipolar lidelse. Tar man med de som har lettere varianter som bipolar II og cyclotymi kommer man opp i mellom 5,5 og 7,7 prosent.

Eksempler på avdøde kjente personer som led av bipolar lidelse er Martin Luther, Thomas Jefferson, Johan Wolfgang Goethe, Henrik Wergeland, Robert Schumann, Amalie Skram, Arne Garborg, Winston Churchill, Leo Tolstoj og Johan Borgen. (kilde: Store norske leksikon)