Mette Trulsens mann ble hjerneskadet: – Mitt tap kan sammenlignes med å miste noen i død

Yngve var 36 år. Han var gift med Mette Trulsen og sammen hadde paret tre barn. En kveld i 2004 ble livene deres snudd på hodet.

Yngve fikk han skrens på bilen og krasjet med en trailer. Han ble alvorlig skadd.

Legene klarte å lappe sammen kroppens hans. Hodet derimot, var det verre med. Mette fikk vite at hodeskadene var store, men hun visste ikke noe om konsekvensene.

– Jeg hadde veldig lenge et håp om at alt ville bli som før. Men det var vanskelig å gå i uvisshet og ikke vite. Det var både håp og fortvilelse underveis, forteller Mette Trulsen til God morgen Norge.

Del på facebook

I boka «Sorg uten blomster» kan du lese om hva som skjer med livet når noen som står en nær, blir forandret til det ugjenkjennelige av sykdom eller ulykke. Hva skjer med livet da, med kjærligheten?

Les også: – Hele livet mitt falt sammen i det øyeblikket

Les også: Da hjerte sviktet begynte han å reflektere over livet

Pleietrengende mann

Seks måneder etter ulykken ble Yngve overført til Sunaas sykehus for opptrening.

Han var bundet til rullestolen, manglet språk og evne til å formidle egne behov. Alle rundt han måtte bare gjette hva han ville.

Den sterke, robuste mannen som kunne bygge hus og ta med ungene på fisketur var borte. Han var nå pleietrengende, med store hodeskader.

– Det tok lang tid før jeg skjønte at han ikke ville bli frisk. Det kom til et punkt når forbedringene stoppet opp. Han var veldig forandret, det var vanskelig å føre en samtale, sier Mette.

– Ble helt tom

Midt oppi alt følte Mette at hun ikke ble forstått i nærmiljøet og i kommunen. Hun kjempet for mannen sin, for at han skulle få verdige forhold og god nok pleie.

– Yngve ble i starten sittende mye sammen med eldre folk på et pleiehjem. Jeg mener også at han ikke fikk den stimulien han trengte, sier hun.

Mette forteller at hun fløy mellom barn og mann.

– Det ble for mange oppgaver og for høye forventninger til meg. Jeg følte at jeg ikke fikk forståelse for at dette var vondt og vanskelig. Til slutt ble jeg helt tom.

– Kunne ikke la han flytte hjem

Så kom dagen da hun fikk beskjeden fra pleiehjemmet at han var klar til å flytte hjem. Til Mette og barna. Den eneste som visste at dette ikke ville gå, at familien ville gå til grunne hvis han flyttet hjem, var Mette.

– Det gikk bare ikke, på grunn av barna og meg selv. Jeg hadde prøvd å ha han hjemme på besøk, da var jeg helt skjelven fordi jeg var så sliten da han dro. Jeg måtte si nei.

Mette kjøpte en omsorgsleilighet til Yngve. Den lå noen kilometer unna huset.

– Jeg følte nesten at det var et krav fra folk at jeg burde ha dårlig samvittighet.

Les om Rolf Gustavsen som måtte søke om sykehjemsplass til konen da hun fikk Alzheimers.

– Kan sammenlignes med å miste noen i død

I boka «Sorg uten blomster» kan vi lese om flere skjebner der den man elsker plutselig blir en annen.

– Når noen dør er det sorg på en annen måte. Da er det lov til å sørge. For meg ble det et krav om omsorg og plikter, samtidig som jeg skulle være glad.

Mette tror at hennes tap kan sammenlignes med det å miste noen i død.

– Vi har ikke lenger det vi hadde. Vi har ingen dialog, vi kan ikke finne på ting som vi gjorde. Ingenting er som før.

Del på facebook

Les også:

May og Olav Rinde måtte flytte fra huset sitt da hun fikk leddgikt

Slik gjør du mørke høstdager lysere