Lornts Øystein Tønne mistet moren sin: – Mer åpenhet vil forebygge selvmord

– Jeg har sendt mange tekstmeldinger til mamma etter at hun døde, men nå har jeg ikke nummeret lenger, sier Lornts Øystein Tønne (33).

Han er leder i Unge Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (Unge LEVE), og selv etterlatt ved selvmord.

Det vonde sinnet

Lornts Øystein Tønne var 20 år da moren tok livet sitt. Han kom hjem og fant brevet. En leteaksjon ble satt i gang.

Så kom telefonen fra faren som var med og lette. De hadde funnet henne.

– Helst ville jeg tilbake til mitt vanlige liv med en gang, forteller Tønne, som i ettertid er glad for at han ble slått ut av sykdom og måtte vente en uke før han kunne gå tilbake til «normalen».

– Det var min måte å takle det som hadde skjedd på, sier Tønne.

Etter to år dukket sinnet opp. Han ble sint på sin mor.

– Det var en vond følelse. Kanskje var det først da jeg tillot meg å føle, sier han.

Les også: Trist trend på YouTube: Er vi stygge?

5250 pårørende

Selvmord regnes som en av vår tids største helsemessige utfordringer. Hvert år dør nær en million mennesker i selvmord på verdensbasis. I fjor var det omkring 525 selvmord i Norge.

Det er ikke bare familie som skal defineres som pårørende, men også venner og kolleger. Vi teller gjerne 10 etterlatte per selvmord, noe som betyr at det er 5250 etterlatte.

Lornts Øystein Tønne er en av dem.

Fikk hjelp

Heldigvis var det noen som så han. Han fikk oppfølging allerede kvelden moren ble funnet.

– En lokal prest samlet sammen et kriseteam og fulgte meg opp, forteller Tønne.

Dessverre finnes det mange historier med mennesker som ikke har fått like rask og god etterfølging i ettertid.

Slik skal du hjelpe

Norske og internasjonale undersøkelser har vist at opp mot 90 prosent av dem som opplever at et nært menneske tar livet sitt, har behov for profesjonell hjelp, og mange etterlatte kan være i faresonen for utvikling av alvorlige psykiske problemer.

Nå gir Helsedirektoratet ut veiledningen «Etter selvmordet» for å samkjøre og forbedre tilbudet til de etterlatte. Et veldig viktig initiativ, ifølge Tønne.

– Jeg tror veiledningen vil skape en trygghet for de som har lyst og hjelpe, sier han.

For første gang finnes det en helhetlig vurdering til faglig kvalifisert behandling av de etterlatte - fra politiet ringer på døra til møte med barnehage, skole, kommune og helsetjeneste, prest, begravelsesbyrå og psykolog.

Les også: Astrid Marie Liland (23) gav bort morens organer

Skyldfølelsen

Selvmord skiller seg fra andre brå dødsfall ved at det nesten alltid etterlater spørsmålet om hvorfor og hvem som har skylda. Spørsmålene svirrer rundt i hodet i ettertid.

– Hvilke signaler skulle jeg ha sett? Hva kunne jeg bidratt med? Hva kunne jeg gjort annerledes? Det er vanskelige og vonde spørsmål, sier Tønne.

Om det hadde vært annerledes dersom moren hadde dødd i for eksempel en bilulykke? Det kan han ikke svare på.

– Sorg er sorg, men all sorg har ulik tilleggsbelastninger.

Les også: Mobbeoffer skrev brev om egen begravelse

Forebygger selvmord

Selvmord er fortsatt tabu, men mindre enn for ti år siden, tror Tønne. Likevel tror han et tabu alltid vil være der.

– Vi kjenner en skam. Selvmord er, og blir, et vanskelig tema. Men jeg vil at det skal være mindre vanskelig, sier Tønne.

Mer åpenhet tror han vil kunne være med på å forebygge selvmord.

– Å ha et fokus på etterlatte og en åpenhet rundt de etterlattes tanker tror jeg har en forebyggende effekt, sier han.

Selv har Tønne valgt å bruke sin erfaring til å hjelpe andre unge etterlatte gjennom Ung LEVE.

Les også:

Livstruende syk i ambulansen fikk Tor Jo ideen til en livreddende app