Hva betyr egentlig datalagringsdirektivet for deg og meg?

Alle snakker om datalagringsdirektivet. Politikere krangler. For eller mot? Men hva i all verden betyr dette for deg og meg?

God morgen Norge spurte Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi.

– Datalagringsdirektivet handler om å lagre data, sier Tennøe.

– Hvilken data?

– Data fra kommunikasjon. Altså telefonsamtaler eller bruk av PC. Det er viktig å vite hva som lagres og hva som ikke lagres. Det som lagres er når du ringte, hvem du ringte og hvor du var da du ringte – altså hvilke antenne du var i nærheten av. Innholdet lagres ikke – det vil si det du sier og det du skriver.

Vi spurte folk på gata om datalagringsdirektivet:

Lagres allerede

– Hvor er det dette skal lagres?

– Det lagres i dag, allerede. Teleoperatørene lagrer det. De trenger informasjonen til fakturering, og vi forbrukere trenger det for å kunne klage. Så dette er i gang allerede. Disse opplysningen får politiet tilgang til. Om Datalagringsdirektivet innføres får teleselskapene plikt til å lagre dataene i lengre tid – minst et halvt år. Og inntil to år. Endringen her er at mens de før har lagret det for å forholde seg til deg som forbruker, blir det nå for politiet sin skyld. Formålet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

– Hvorfor er politiet så fornøyd med at man endrer dette, hvis det har ligget der hele tiden?

– Politiet vil at det skal lagres i minst et år, mens det i dag lagres tre til fem måneder. Det tar ofte tid å etterforske saker, og de er redde for at informasjonen skal forsvinne.

Det er også årsaken til at en del politikere ønsker datalagringsdirektivet velkommen. De vil sikre at politiet kan få tilgang til dataen. Ifølge Tennøe har dette vært viktig i en del sammenhenger. Han trekker fram Nokas-ranet som et eksempel. Tilhengerne av direktivet mener at Norge kan bli en frihavn for kriminelle om kravene til datalagring er mindre strenge enn i resten av Europa.

Frykter misbruk

Direktivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres også i Norge med mindre Stortinget sier nei.

– Blir dette innført i Stortinget?

– Høyre sier at det skal være datalagring. Men skal snakke med Arbeiderpartiet og de andre. Enten må de endre det norske regelverket som det er i dag, til å bli mer likt det EU har, eller så må de bruke en minimumsversjon av det EU har. Høyre ønsker at dataen skal lagres i seks måneder.

Tennøe tror datalagringsdirektivet blir innført. Men ingenting er bestemt. Motstanderne frykter misbruk av informasjonen og at personvernet er truet.

LES OGSÅ: Digital mobbing: – Det er lett å slenge dritt til noen man ikke liker

– Vil andre ha mulighet for å hacke seg inn, å få tak i opplysninger om folk de kjenner?

– Ja. Men det kan de i dag også.

LES OGSÅ: Cecilie (11 1/2) er på Facebook

Mot prinsippet

Datalagringsdirektivet vil ikke føre til en kjempestor endring over natten. Ifølge Tennøe er det prinsippet folk er motstander av. Det faktum at det er for politiets skyld.

– Nå lagres det av praktiske årsaker, så får politiet innsyn når de spør, sier han.

– Vil datalagringsdirektivet føre til noen endring for oss som ikke er kriminelle?

– Nei. Men på lang sikt kan man tenke seg at dette åpner døren sånn at politiet skal få innsyn i mer og mer data. Dette er en viktig diskusjon om personvernet. Endelig skaper det overskrifter! At jeg kan sitte i God morgen Norge sitt studio og snakke om dette er veldig bra!