«Vegas»

Anmeldelse av «Vegas»

Tre ungdommer på ungdomshjem, tre skjebner.

Av ulike grunner har Thomas, Marianne og Terje havnet på midlertidig barnevernsinstitisjon, i limbo mellom egne vanskelige forhold og eventuelle fosterforeldre.

Bestyrt av en nesten overjordisk likandes Helge Jordal i en comeback-rolle som kvalifiserer til ren hjemmeseier for Bergen.

For det er i en gjennkjennelig, men dyster utgave av den tidligere Hansabyen den mørke, men ungdommelige historien finner sted.

En verden der voksne, med et mulig unntak av nevnte Jordal ikke er til å stole på.

Regissør Vikene følger opp institusjons-problematikken fra Himmelfall og har nok skjelt litt til Lukas Moodyson når han lager film med ungdommer i hovedrollene.

Filmspråket er kjapt og ungdommelig, et språk som på effektivt vis lar oss bli kjent med den beskyttende Thomas, den utagerende Marianne og den tilbaketrukne, gåtefulle Terje.

En drømmeaktig sekvens fra en fest står som det filmatiske høydepunktet, kult at Vikene ikke tyr for mye til overforklarende dialog og overdreven psykologisering.

Filmen ville likevel vært tjent med mer humor og at ungdommene ble skildret mer på egne premisser, ikke med forståelsesfullt voksenblikk som filmen av og til har i overkant av.

Den stilige, ganske malplasserte, men sikkert billetssalgsvennlige tittelen trekker dessverre heller ikke opp.

Uansett: Bergen har fått sin første harde, røffe ungdomsfilm, og den knuser hovedstadsfetteren Schpaaa ned i støvlene.

Anmeldt av Filmmagasinet v/Einar Aarvig

Se klipp fra filmen og intervju med Karoline Stemre, som spiller hovedrollen:

Se flere klipp i musikkvideoen «Solbriller på»: