«Siste stopp 174»

Anmeldelse av «Siste stopp 174»

Fattigdom, vold og kriminalitet i den brasilianske slummen er etter hvert blitt velkjente elementer i de brasilianske filmene som finner veien til kinoene i Norge (og Vesten, generelt).

Alle husker Fernando Meirelles’ «City of God» (2002), og mange fikk også med seg Jose Padilhas «Tropa de Elite» (2007), og nå får vi altså se Bruno Barretos «Siste stopp 174».

Alle disse tre filmene er gode, og særlig «City of God» må vel regnes som en av de beste filmene på 2000-tallet, men man kan likevel ønske at filmdistributørene snart tar inn brasilianske filmer som tar for seg andre temaer og speiler landet fra andre synsvinkler også.

«Siste stopp 174» er basert på sanne hendelser og karakterer.

Den skjebnesvangre busskapringen som utspilte seg i Rio de Janeiro i 2000 fikk enorm oppmerksomhet i hjemlandet (Jose Padilha har for øvrig allerede laget en berømt dokumentar og hendelsene).

Barreto har valgt et hyperrealistisk, nærmest dokumentaristisk filmspråk for å bringe publikum så nær innpå både historie så vel som miljø som mulig.

Regissøren går grundig til verks, og fokuset ligger like mye på å portrettere de to guttene som står i sentrum for begivenhetene.

Filmen er gjennomført usentimental, samtidig som den gir oss et dypt innblikk i Rio-slummens håpløshet, og de enorme problemene Brasil står overfor.

«Siste stopp 174» er en svært sterk film, som forhåpentligvis vil finne frem til et kvalitetsbevisst publikum verden rundt.

Anmeldt av Filmmagasinet v/Eva Hagfors

Se trailer her: