«Los Bastardos»
Vår anmelder mener dette er en ekte feelbadfilm, og et innblikk i helvetes forgård.
SE KLIPP FRA FILMEN I VIDEOVINDUET ØVERST
Anmeldelse av «Los Bastardos»
De lovløse immigrantene Jesus og Fausto jobber illegalt på grensen mellom Mexico og USA.
Dagene består av tilfeldige og underbetalte jobber.
De får ingen respekt, har ingen rettigheter men en god dose innestengt aggresjon mot samfunnet og menneskene rundt seg.
Etter en dag på jobben drar de i parken for å drikke noen øl. Deretter oppsøker de en alenemor med suspekte rusvaner.
Det bibelske sitatet ”lam blant løver” kan med rette brukes som en referanse til hva som skjer videre.
Fra å være en film som ulmer på overflaten utvikles det raskt til et saktegående mareritt der man venter på at noe fryktelig skal skje.
Filmen dyrker uvissheten; tråder blir lagt frem, men ikke nøstet opp.
Karakterene veksler mellom å fremstå som apatiske og onde eller som skadeskutte bikkjer. Hva de vil eller ønsker er uklart.
Det hintes om traumer fra fortiden som aldri blir forklart og man blir sittende på pinebenken til filmen er over.
Publikum blir en voyeur som intetanende får et innblikk i en dyster verden og man føler både medlidenhet og avsky.
Dette er ikke mørkt, det er ravnsvart og grusomt.
En slags David Lynch i en nedtonet sosialrealistisk form, strippet ned til ren og skjær jævelskap.
Og hvor kommer alt dette onde fra? For dette er mer enn en beskrivelse av hvordan mangel på respekt for enkeltmennesket kan gi ringvirkninger langt utover det man forventer.
Det handler like mye om hvordan samfunnets undermennesker slår tilbake på bestialsk vis.
En ekte feelbadfilm som sitter i. Lenge. Et innblikk i helvetes forgård om du vil.
Anmeldt av Filmmagasinet v/Maria Askedal
Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
| Publisert | 23.11.2009 12.47 |
| Oppdatert | 23.11.2009 14.05 |
Les også:
