Lite morsom

Anmeldelse av «Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa»

Humor er, som man sier, individuelt.
Komedier på film trenger ikke nødvendigvis å være gjenstand for samme type analyse som for eksempel drama eller politiske thrillere.

Enten ler man, eller så ler man ikke. Jeg synes ikke Kurt Josef Wagles Blair Witch Project-inspirerte skogseventyr var en spesielt morsom filmopplevelse.

Les også: En film som stinker

Broket lag på tur

En ekspedisjon ledet av tittelkarakteren (Stig Frode Jacobsen) setter ut i skogen for å finne en bortkommen sønn.

Med på laget er blant annet bygdeidioten Rock Fjeldstad (Jørn Tore Nilsen) og den våpengale lensmannen Burt Erik (Jeppe Beck Laursen med finnmarksdialekt) som kan beskrives som en grisete, sexgal Tackleberry.

Filmen prøver også å lage morsomheter av en pedofil lærer, spilt av en inspirert og tilstedeværende Kristoffer Joner og en rimelig stereotyp spåkone, stødig gestaltet av Cecilie Mosli.

Se intervju med Cecilie Mosli, klipp fra «Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa» og «Alice in Wonderland» her:

Lite morsomt

Som i Lange Flate Ballær 2 spises det avføring, og det er filmens humormessige høydepunkt.

Forsøket på å toppe scenen med kollektiv drikking av urin var ikke like gøy.

Håndholdt kamera og svært mørke bilder er ingen god ramme når man prøver å være skøyal, særlig ikke når filmen samtidig gjør krav på en viss spenning og horror.

Alt bør ikke opp på kino

Selv om det er kult med energiske initiativ og prosjekter med lavt budsjett betyr det ikke at ALT skal opp på kino.

Og i genren rølpefilm finnes det langt bedre saker enn dettte.

Men som sagt, humor er en personlig greie og jeg fordømmer deg absolutt ikke hvis du synes dette er artig.

PS: Filmen er sett uten luktekort.

Anmeldt av Filmmagasinet v/Einar Aarvig