«Julie & Julia»

SE KLIPP OG ANMELDELSE I VIDEOVINDUET ØVERST

Et kunstnerisk produkt kan være vellykket når konflikt og motstand uteblir totalt, enten resultatet er ren kitsch eller andre typer lettfordøyelige triveligheter.

Tenk deg for eksempel en ungdomsgjeng som skal på tur sammen og bare har det fint, uten at en eller annen puritaner fra det hinsidige skal drepe alle sammen, en etter en.

Eller ”gutt møter jente” uten at han midlertidig mister henne eller støter på ubehag av noen art.

Disse filmene er aldri laget, men det er heldigvis "Julie & Julia".

Den lar oss møte to kvinner i to ulike tidsepoker.

I det tidlige femtitallets Paris møter vi Julia Childs, som senere skulle bli tv-kokk, Junaitens svar på Ingrid Espelid Hovig.

Hun er et genuint hjertegodt vesen og møter alle kulturforskjeller, kulinariske eller menneskelige, med vennlighet og en særegen, skrikete latter.

Julie Powell er 2000-tallsbloggeren som lot seg inspirere av Childs bok ”Å mestre den franske kokkekunst”.

Hun kokkelerte seg gjennom alle oppskriftene på et år, og bloggen om det ble senere til en bok.

Og det er denne boka, sammen med Childs brev og erindringer, som danner foreleggene til de to fine historiene.

Meryl Streep er glimrende som femtitalls-Julia.

Med sjel og legeme danner hun en figur som fester seg på sinnet, uavhengig om man kjenner til forbildet eller ikke. (I følge tidligere nevnte Ingrid Espelid Hovig er hun spot-on!).

For en vilje og for en personlighet!

Amy Adams har fått en karakter med mer å slite med, men viser at hun kan mer enn bare å stråle, slik som i fjorårets aldeles glimrende «Eventyr i New York».

Mangelen på trøbbel og konflikt er et kjærkomment, friskt høstpust.

Men best av alt er hvordan filmen inspirerer deg til å bli en bedre kokk.

Kan noen skaffe meg den kokeboka, forresten?

Anmeldt av Filmmagasinet v/Einar Aarvig.

Se trailer av «Julia & Julia» her: