«Julenatt i Blåfjell»

SE INTERVJU MED HOVEDROLLEINNEHAVERNE OG KLIPP FRA FILMEN I VIDEOVINDUET OVER.

Anmeldelse av «Julenatt i Blåfjell»

Endelig er det laget norsk eventyrfilm for barn, og hurramegrundt for det!

Vellykket er den også, selv for en som aldri har sett en eneste Blåfjell-episode i sitt liv.

For i filmatiseringen har filmskaperne åpenbart skjelt i eventyrlig og fantasifull retning.

Her aner jeg inspirasjon fra Supermann, Indiana Jones, Harry Potter, og ikke minst Ringenes Herre.

Det gode manuset gir ulike karakterer, enten de er voksne, barn, rødnisser, blånisser eller mennesker nok å stri med, og nøster trådene elegant opp til slutt.

Handlingen?

Blånissene bor inne i Blåfjell, i et hulesystem som sender tankene til Fragglene, uten dosere og troll, men med et orakel.

For å redde sin syke far, må den den engstelige prinsessen Fjellrose overvinne sin redsel og bevege seg ned til menneskebyen.

Det går naturligvis ikke helt smertefritt for seg, det oppstår penge- og eiendomrelaterte tildragelser som setter rød- og blånissene i konflikt.

Av og til knaker det litt i sammenføyningene.

Enkelte spesialeffekter minner litt for mye om nettopp spesialeffekter.

Det hadde ikke skadet med ørlite mer action heller.

Men alt det der er tilgivelig og vel så det!

For med Julenatt i Blåfjell har vi fått noe så sjeldent som en barnefilm med nesten Spielbergsk fortelleglede og entusiasme, jeg hadde nesten sagt barnlighet.

Ytterligere pluss går til et univers som har tro på seg selv, som aldri blir trøkka ned i halsen din, som i Harry Potter-filmene.

Enda mer skryt for å bygge filmen på fyndordet ”Den som ikke er redd, kan heller ikke være modig”.

Man kan ikke kalle Julenatt i Blåfjell for spesiell modig, det er helt sikkert.

Men det er kult å se at det faktisk er mulig å lage kommersiell barnefilm som holder høy kvalitet.

Tante Pose og Reisen til julestjernen kan gå hjem og legge seg, de har utelukkende surfet på bløt julenostalgi de siste ørten årene.

Julenatt i Blåfjell tilfører jula noe fresht og det trengs. Skal ikke utelate at den blir en klassiker heller.

Anmeldt av Filmmagasinet v/Einar Aarvig

Se trailer her:

Se Fjellroses fartsfylte aketur her: