«Jenta som lekte med ilden»
Du sitter på kanten av kinosetet i samfulle 2 timer og 10 minutter og lar deg underholde og fascinere, ifølge vår filmanmelder.
I VIDEOVINDUET OVER KAN DU SE ANMELDELSE AV FILMEN OG INTERVJU MED NOOMI RAPACE OG TOM EGELAND.

Anmeldelse av «Jenta som lekte med ilden»
Den svenske forfatteren Stieg Larssons Millennium-trilogi er blant de største skandinaviske boksuksessene noensinne, og samme veien har det gått med filmatiseringen av disse bøkene: Nemlig rett til topps.
Film nummer en, «Menn som hater kvinner», ble en kassasuksess uten like i nordisk målestokk, og høstet også masse skryt blant kritikerne. ”Skandikrim på sitt beste” var gjerne omkvedet.
Nå er andre film i serien klar for kinolerretet, og «Jenta som lekte med ilden» har etter denne anmelders oppfatning blitt en enda bedre film enn forgjengeren.
I «Jenta som lekte med ilden» (og også i tredje film, «Luftslottet som sprengtes», som kommer senere i år) er det Lisbeth Salander som er sentrum for handlingen.
Hun vender hjem til Sverige etter et langt opphold i utlandet, og blir snart innhentet av sin dystre fortid.
Samtidig blir hun mistenkt og ettersøkt for flere mord, som har direkte tilknytning til en sak som journalisten Mikael Blomkvist er i ferd med å nøre opp.
Det dreier seg om omfattende sex-handel og trafficking mellom Øst-Europa og Sverige, med mange samfunnstopper innblandet.
Selv om det ikke var mange sekunder med likegyldighet i «Menn som hater kvinner», så har «Jenta som lekte med ilden» blitt en enda mer spennende og tightere film.
Grunntonen er mørk, rå og til tider temmelig bestialsk, og tempoet er drivende.
Du sitter på kanten av kinosetet i samfulle 2 timer og 10 minutter og lar deg underholde og fascinere, noe om er et sikkert tegn på et filmteknisk håndverk av ypperste kvalitet.
Sterkt anbefalt!
Anmeldt av Filmmagasinet v/Le LD Nguyen
Se trailer her:
| Publisert | 17.09.2009 12.50 |
| Oppdatert | 25.01.2011 13.49 |




