«Inglourious Basterds»

Anmeldelse av «Inglourious Basterds»

Etter den strålende filmatiske mellomroman-lettvekteren Death Proof har Quentin Tarantino endelig klart å realisere sitt lenge bebudede andre verdenskrig-epos.

”Her til lands tar vi regissører på alvor” lar han en av karakterene sine si, en uttalelse som vakte applaus under pressevisningen i Cannes.

Festivalen er perfekt for Tarantino, en filmskaper som alltid har operert i krysningspunktet mellom det europeiske og det amerikanske.

Inglourious Basterds er et nesten overtydelig eksempel, her er tyskere, amerikanere og franskmenn i skjønn forening, og alle snakker sine egne språk. Ikkeno gebrokken amerikansk med euro-aksent her i gården.

En gjeng morderiske jøder under ledelse av en naziblodtørst Brad Pitt har til oppdrag å utrydde så mange nazister som mulig.

De tyske soldatene blir utsatt for noe så bokstavelig talt uramerikansk som skalpering.

Vi treffer også på en jødisk flyktning, en krigshelt som har blitt filmstjerne, og ikke minst en av filmhistoriens mest minneverdige badguys, den svært språkmektige elegantieren, piperøykeren og jødejegeren Hans Landa.

Og han er langt fra den eneste som er glad i å prate, her overgår Tarantino nesten seg selv i lange dialoger og mye tekst.

Kombinasjonen av spaghettwestern og andre verdenskrigsdrama funker ypperlig, i tillegg noterer vi oss hvordan filmskaperen mener at film kan forandre verden.

Og da mener vi ikke små forandringer.

Verden vil sikkert forbli den samme, Inglourious Basterds, eller ikke.

Men Tarantino, som har har forklart sin lave produktivitet med at han foretrekker å se på et fjell han har besteget fremfor selve fjellklatringen, kan lene seg fornøyd tilbake i hytteveggen, og beundre sitt mektige, morsomme og potente verk.

Anmeldt av Filmmagasinet v/Einar Aarvig

Se anmeldelsen i videobildet øverst i artikkelen.

Hele innslaget, med intervju med Nicolai Cleve Broch, klipp fra «Max Manus», Intervju med Quentin Tarantino og klipp fra «Inglourious Basterds»:

Se trailer fra «Inglourious Basterds»: