Barneombudet: – Snakk med barna om overgrep helt ned i barnehagealder

Rettssaken om de seksuelle overgrepene i Alvdal får mye plass i nyhetsbildet om dagen. Mange barn og unge får med seg det som skjer både i aviser og på tv.

– Barn forteller meg at de får det med seg, og de synes det er forferdelig at voksne kan gjøre sånn mot barn. Samtidig er barn vant til å forholde seg til ny informasjon og nye ting hele tiden, så de er i stand til å takle det, sier barneombud Reidar Hjermann.

Hvordan skal man snakke med barna om vanskelige temaer som overgrep?

– De trenger noen å reflektere sammen med, en voksen person som kan få satt ting i sammenheng og forstå at dette ikke er noe som skjer på ethvert gatehjørne. sier Hjermann.

– Dette er en sjeldenhet og et avvik, og da er det viktig at vi voksne snakker med dem om det, sier han.

Alvdal-mor misbrukte barna mens hun fikk omsorgslønn

Lo da han fikk se overgrepsbilde

Ta opp tema med barna!

Barn som kan lese, får med seg overskrifter overalt. Er du i butikken med dem og avisene har slått opp en sak, så snakk med dem, er Reidar Hjermanns anbefaling.

– Du skal ta det opp og snakke med barna og prøve å fiske ut av dem hva de har fått med seg, for så å fylle i der hvor de har spørsmål, sier Hjermann.

– Barn som ikke får svar på det de lurer på, lager seg sine egne historier. Da kan det nettopp bli historier om at alle menn er farlige eller alle naboer er farlige, og det gjør livet mer uttrykt enn strengt tatt nødvendig.

Det er ikke nødvendig å skremme barna med for mye detaljer, mener barneombudet, men fortell at noen voksne går over grensen og bruker barn som er ulovlig.

Forteller det først til venner

Incestsenteret i Vestfold reiser rundt til barneskolene og forteller om incest og seksuelle overgrep.

– Barna der blir satt i stand til å skille mellom god og ikke god berøring. De lærer å forstå hva som er et overgrep, hva som er en krenkelse og hva som ikke er det, sier Hjermann.

Ved slik opplysning setter man alle barn i stand til å melde fra, enten de er offer selv eller har en venn eller venninne som er det, mener barneombudet.

– De første som barn forteller det til, hvis de forteller om seksuelle overgrep mot seg selv, er til venninne eller venn, sier Hjermann.

Landsdekkende hjelpetelefon med grønt nummer for incestutsatte.

Hvordan tolke signalene?

– Jeg har hatt mye samtaler med incestutsatte barn, og det de forteller nesten alle sammen, er at det går veldig lang tid før de selv skjønner at det de er utsatt for er en krenkelse, at det er ulovlig og skadelig. Vi må gi informasjon til barn og gjerne helt ned til barnehagealder, fortsetter Hjermann.

Men kan ikke dette sette i gang fantasien hos barn og dikte opp historier om overgrep?

– Barn lyver seg ut av problemr, de lyver seg ikke inn i problemer. Barn har en grunn til at de sier det de gjør, enten det er sant eller halvsant. Noe er det som gjør at de sier det de gjør og psykologer i dag har gode metoder for å få fram sannheten, sier Hjermann.

Snakk med barna uansett!

Det er viktig å snakke med barn om hvor grensene er uansett om de har fått med seg nyhetene eller ei. Start gjerne i barnehagealdre. På den måten vil samtlige barn kunne gjenkjenne en grenseoverskridelse.

– Incestovergrep, statistisk sett, skjer mellom seks år og tolv år. Da er det om å gjøre å komme inn så tidlig som mulig sånn at vedkommende som blir utsatt faktisk skjønner at det er det som skjer, sånn at han eller hun kan gå direkte å melde fra til voksne, sier Hjermann.

Fordommer blant voksne

Det er mindre komplisert enn det man skulle tro å snakke med barna om dette mener Hjermann, allikevel er det mye fordommer mot å snakke om temaet incest.

– De incestsentrene rundt i Norge som prøver å selge inn dette som tema til barneskolene, de merker stor motstand i kommunene mot dette her, for det er klart det er masse fordommer blant oss voksne mot å ta inn dette tabubelagte tema; Å herregud, skal vi snakke med barn om dette?

– Men hvis du sender det inn i ungdomsskolen, informasjon om dette i seksualundervisningen, da er det for sent for de aller fleste, sier Reidar Hjermann.