Barna la brev i kisten før de la på lokket

For halvannet år siden begynte Ronny Synnevåg å bli syk. Han hadde smerter i magen, og gikk til legen for å ta prøver. Før prøveresultatene kom tilbake var Ronny blitt så dårlig at han ble innlagt på sykehus. Da kom beskjeden om at han hadde hatt føflekkreft, som hadde spredd seg til magen. Kun fem uker etter innleggelsen døde Ronny.

– Jeg trodde ikke at det var mulig at det kunne gå så fort, sier enke Hilde Bøe Synnevåg.

Hilde og barna var ikke på sykehuset da Ronny døde, men de kom like etterpå. Da samlet de familien og fikk sagt farvel.

Ronny og Hilde Synnevåg fra tiden før kreftsykdommen. Foto: Privat

Lukket lokket

Benjamin er 12 år og går i åttende klasse. Rosalind er ni år og går i femte. Begge to så pappa like før begravelsen.

Barna la brev og ting ned i farens kiste, før de la på lokket.

– Jeg la ned et fint kort jeg hadde brukt veldig lang tid på å lage. Også la jeg ned en bitteliten gravemaskin - for pappa var gravemaskinsjåfør, sier Benjamin.

Ville ikke gå i begravelsen

Begravelsen hadde Rosalind delte følelser for.

– Jeg hadde litt lyst til å gå, og litt lyst til ikke å gå, men mamma sa at jeg skulle, sier Rosalind.

Nå er hun glad for at hun gikk.

– Skummelt

Første skoledag etter farens død ble en dame fra Kreftforeningen med Benjamin og Rosalind til skolen. Hun fortalte om det som hadde skjedd, og hva det vil si å ha kreft.

Rosalind syntes det var skummelt å gå på skolen etter farens død.

– Alle så på meg da Kreftforeningen var der. Det var ekkelt, sier Rosalind.

Mamma Hilde tror det var viktig å informere medelever og venner om det som hadde skjedd. Selv fortalte hun det til alle.

– Jeg ville ikke at folk skulle snakke og spekulere bak ryggen min, sier hun.

Pause fra trening

Etter farens død kuttet Benjamin og Rosalind ut trening og fritidsaktiviteter.

– Jeg var lei meg hele tiden, og trengte en pause, sier Benjamin.

Men nå er han i gang med fotball og sportsdans. Rosalind driver også med sportsdans, i tillegg svømmer hun. Skole og trening har blitt et fristed for barna. Der tenker de skjelden på faren, forteller Hilde.

Treffpukt

Benjamin og Rosalind var med på å velge ut gravstøtte. De er ofte på kirkegården for å tenne lys og plante blomster.

Annenhver uke møter de også andre barn i samme situasjon på Treffpunkt. Det er en møteplass i regi av Kreftforeningen for barn og unge som er pårørende.

– Der spiser vi, leker og snakker om det vi har opplevd, forteller Benjamin.

Han tror Treffpunkt har hjulpet dem med å bearbeide sorgen.

Mamma Hilde tok det hele tiden som en selvfølge at barna skulle inkluderes i det som skjedde omkring farens død.

– Man er sterk når man må, sier Hilde Bøe Synnevåg.

Familien Bøe Synnevåg forteller om hvordan de takler sorgen over sin tapte mann og far. Foto: God morgen Norge © TV2