Abid Raja: – Uførepensjon blir feiret i like stor grad som når man får et barn

En fersk rapport fra Frish-senteret viser at førstegeneresjons innvandrere oftere havner på uføretrygd enn norskfødte. Selv om de fleste innvandrere jobber mye de første årene, lever omtrent halvparten på trygd etter 25 år i Norge.

Ukultur

Abid Q. Raja (V) mener at vi blant enkelte grupper har en ukultur hvor det har blitt en bred aksept for at det er greit å skaffe seg uførepensjon selv om det er urettmessig.

– Det skyldes manglende lojalitiet til landet man har flyttet til, sier Raja, og forteller om ukulturer med feiringer av at man har fått en uførepensjon som er like stor som når man får et barn i hjemmet.

– Denne gruppen, uavhengig av hvor stor eller liten den er, er med på å stemple andre som er rettmessig slitne og trenger stønadsordningene, sier han til God morgen Norge.

Baksnakking

Han forteller at det blant førstegenerasjons innvandrere finnes en trend om at det føles vanskelig å dra på arbeid når man kommer i 50-års alderen. Man tror at de i nabolaget snakkes bak ens rygg: «Du har voksne barn. De bør kunne forsørge deg. Hvorfor drar du på jobb?»

Raja understreker at dette kun er én av mange årsaker til de høye tallene uføretrygdede innvandrere. Mange voksne innvandrere har lyst til å jobbe til pensjonistalder, så mister de jobben i 50-års alderen. Dette kan være folk uten høyere utdannelse, som snakker gebrokkent norsk.

– De vet at det å få arbeid i den alderen er nærmest umulig for dem, og da er det lettere å forsøke å skaffe seg uførepensjon enn en jobb, sier Raja.

Dårligere kosthold og helse

Han tror likevel de fleste innvandrere er rettmessig trygdede.

– Mange førstegenerasjons innvandrere, min foreldregenerasjon, har hatt tre, fire, fem jobber i sin voksenperiode. På et eller annet tidspunkt sier kroppen stopp. For de fleste på listen har nok kroppen blitt utslitt, tror Raja.

Han legger til at mange innvandrene kommer fra land med et helt helsemessig utgangspunkt enn oss. De har et annerledes kosthold. De er ikke vaksinert mot de sykdommene som vi har blitt vaksinert mot i barndommen. Dessuten har vi hatt en nedgangskonjektur i Norge. Innvandrerne rammes gjerne først av arbeidsløsheten.

– Vi må sette krav

Hanne Bjurstrøm, arbeidsminister (Ap), mener vi må legge til grunn at mange av de trygdede innvandrene er syke og slitne. De har hatt tunge jobber i Norge, og jobber mye.

– Det er en årsaksforklaring på at de faller tidlig ut av arbeidslivet, men ikke god nok, sier Bjurstrøm.

Undersøkelsen viser at bruken av velferdsgodene varierer mellom innvandrergrupper, noe som kan tyde på at det er ulike holdninger blant de forskjellige gruppene.

Når det gjelder overgangsstønad er det en markant forskjell mellom land. tre av fire somalske kvinner har mottatt overgangsstønad, som betyr at de har vært eneforsørger uten jobb. 40 prosent av etniske norske kvinner uten høyere utdannelse har mottat overgangsstønad. De pakistanska og tyrkiske kvinnene ligger langt under gjennomsnittet for overgangsstønad.

– Vi må sette krav til aktivitet for at de skal få disse typer stønad, mener Bjurstrøm, som mener at dette er viktig med hensyn av barna deres.

– Slike holdninger går i generasjoner. Hvis det forplanter seg har vi et kjempeproblem, sier hun.