16-åringen vil ikke kommunisere? Hva gjør jeg?

Psykolog Dagfinn Mørkrid Thøgersen

– De mest konfliktfylte situasjonene mellom foreldre og tenåringsbarn, dreier seg rundt opplevelsen av ikke å bli hørt, forstått og respektert av den andre, forklarer psykolog og rådgiver ved Atferdssenteret, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, til God morgen Norge.

Ungdomstiden er en ny periode for både foreldre og barn. For mange går denne overgangen uten de store utfordringene, men det er viktig å vite at overgangen ikke går av seg selv.

Mye mas om husarbeid

Andrea og Fanny er 16 år. Begge er enige i at grensene hos foreldrene må utfordres.

– Foreldre synes ikke det er gøy. De fleste foreldre tenker at tiden har gått så fort og de vil ha deg som liten fortsatt. Da blir jeg sur, sier Fanny.

Husarbeid er en stor utfordring mener jentene.

– Hvis man har dårlig tid, og så plutselig MÅ man rydde rommet, akkurat når du skal rekke bussen for eksempel. Da kommer det konflikter, sier Andrea.

Psykolog Thøgersen mener dette er typiske hverdagskonflikter i hjem med tenåringer.

Les mer om Thøgersens råd til foreldre og til tenåringer her: – Tenåringsforeldre må lytte mer

Se hele innslaget med jentene og psykolog Thøgersen i videovinduet øverst!

Kristin Halvorsen (SV): – Vi har oppdratt en generasjon av forhandlingsbarn

Thøgersen svarte også på nettprat. Les svarene under!

Min datter på 16 år har en fin kjæreste på 18. Da hun bor på hybel i ukene treffes de i helgene, og overnatter hos hverandre. Hun får derimot ikke lov til å overnatte når det er skole dagen etterpå, fordi de ved to anledninger har forsovet seg og jeg mener det går utover konsentrasjonen på skolen. Denne regelen har gjort henne veldig sint på meg, og hun mener jeg er urimelig. Jeg er uenig og står på mitt. Hva tenker du?

Hei

Du gjør det en ungdomsforelder må gjøre, nemlig å tillate ungdommen å prøve ut noe, men å ta grep dersom du ser at det de gjør kan være ødeleggende for dem (f.eks. at de ikke kommer seg til skole i tide).

Veien videre fra der dere er nå, går gjennom at dere sammen prøver å løse et felles problem dere har. Dere høres ut til å være enige i at det er fint at hun får lov til å være sammen med kjæresten sin, og også å overnatte der. Samtidig er dere sikkert enige i at det er viktig å komme tidsnok på skolen. Det du nå har bestemt er en mulig løsning, men dere kan ha flere ideer til hvordan forende begge disse målene. Inviter datteren din til å finne andre alternativer sammen, og se om dere kan komme frem til en som høres fornuftig ut og som dere kan prøve ut. Fungerer den kan dere fortsette med den, og hvis ikke er det bare å komme sammen igjen og prøve å finne nye løsninger.

Jeg håper dere klarer å finne sammen og finne ut av ulike måter å løse dette på.

Dagfinn.

15.09.2011 Kl. 09:37

Dette var eit kjemep godt tema nå :) Er kansje litt "hysterisk" mamma. Men SÅ vanskelig det er å ha ungdomer når det gjelder dette å vete kor langt du ska strekke deg.. Vi har ei jente som blir 17 i år,kjempe snill ,roleg ,grei. Men har strekt disse grensene når det kommer dette med å gå ut på fest. kommet heim 2 ganger da ho er synleg berusa,å da vi snakker med henne om dette så er det : herregud mamma/pappa aller gjør det. Vi har såtte inne tid til kl 24.00,å etter som eg skjønner på andre er dette alt for tidleg. E kjempe fortvila,ka vi skal gjere blant anna med dette at vi har tatt henne i drikking og virka IKKJE så ho angrer seg-og seier ikkje akkurat at det ikkje skal gjenta seg...Det eg er redd for er: er vi for strenge,med at vi seier at du har faktisk ikkje noe å gjere der det blir servert alkohol. De sammles hos ein venn der foreldrene meiner det er ok at det nytes alkohol. Og at de ikkje har ansvar for andre en sønnen som er like gammel som datra mi. Vanskelig dette med grenser.. Har du nåke råd å gi oss??

Hei,

Ungdom og alkohol kan være et krevende og følelsesladet tema. Det virker som om dere klarer å ha en god dialog med datteren deres rundt hvilke inneavtaler dere har og kunne snakke om det hun er med på og opplever. Når det gjelder alkohol så er det tre ting som er viktig å skille mellom:

1. hva er juridisk lov

2. hva gjør alle andre

3. hva er våre personlige holdninger/verdier ifht alkohol

Jeg tror datteren deres forstår de to første, men kanskje ikke ennå har laget en klar oppfatning om sin egen holdning/verdi ifht alkohol. Hun ser kanskje at dere har holdninger som andre ikke har, og er usikker på hva hun skal velge som sine enge. Jeg vil råde dere til å fortsette å ha samtaler og gi henne tid til å si noe om hva hun tenker og hva hun mener om dette. På den måten vil dere også vite om dere synes dere trenger å gjøre noe for å passe på eller beskytte henne fra å gjøre noe som er farlig eller skadelig.

Det høres ut som dere har en fin åpenhet og at dere snakker sammen, og gjennom å fortsette med det kan dere lage avtaler om hvordan hun skal kunne ta vare på seg selv og kunne få hjelp fra dere når hun trenger det.

Hilsen,

Dagfinn

Hvordan snakker du med tenåringer om sex?

15.09.2011 Kl. 09:23

Vi har to barn i huset som er like gamle (stesøsken). Nå er det snakk om overnatting på en ungdomsklubb den helga ungene er hos oss. Min eks mener dette er mitt ansvar, mens min samboers eks har bestemt at dette skal hennes sønn få lov til. Jeg mener at så lenge ungene er hos oss så er det vi som må bestemme. Vi har ikke lyst til at ungene skal få være ute enda (12-13 år) og jeg vet at hvis de får lov så vil resten av helgen være særdeles utrivelig ettersom de ikke har sovet. De får også kjøpe koffeinholdig drikke der og det synes ikke jeg er greit. Hva gjør vi? Jeg vil ikke være streng heller, men det kommer en mandag og vi vet jo alle hvordan den kommer til å bli. De har ikke egne rom og kan derfor ikke sove resten av helgen.

Hei,

Skilte par opplever ofte at tenåringstiden gjør at en må ha tydeligere avtaler rundt foreldreskapet en har sammen. Det høres ut som om dere nå trenger å snakke sammen for å bli enige om akkurat dette. Det høres fornuftig ut å ha en hovedegel om at det er de voksne barna bor med, som tar avgjørelser og dialog med barna om hva som skal skje når de er hos dem. Men en slik hovedregel er bare god, dersom alle foreldrene (biologiske og ste-foreldre) er enige om den.

Hvis dere klarer å snakke dere frem til noen slike nye avtaler og hovedregler for foreldreansvaret på egenhånd, så er det utrolig fint. Hvis ikke vil jeg anbefale dere å få hjelp hos familievernkontoret.

Når det gjelder det konkrete nå til helgen, så prøv å få til en dialog med din samboers eks om en enighet om hva dere gjør akkurat denne helgen. Det kan være hun også er usikker på hvor streng hun skal være omkring denne overnattingen. Du kan også tenke på om det er noe som kan gjøre deg tryggere på å gi dem tillatelse til å delta på overnattingen.

Lykke til,

Dagfinn.

15.09.2011 Kl. 08:51

Hva gjør vi når vi gang på gang opplever at vår datter på 14 år lyver om hvor hun skal og hvem hun skal være sammen med? Vi har hatt mange «gode» samtaler om ærlighet, og hun er tilsynelatende enig, men så snart vi snur ryggen til skjer det igjen. Vi følger henne når hun skal møte noen for å se at det hun sier stemmer, men så drar hun/ de andre steder for å møte andre. Hva gjør vi og hvilke konsekvenser bør vi gi?

Hei,

Tillitsbrudd er ubehagelig å oppleve. Dessverre kan det være lett å bli fanget i et mønster hvor foreldre er redde og blir pågående med å være detektiv og "arrestere" ungdommen i å lyve, samtidig som ungdommen holder informasjon tilbake fordi de er redde for de reaksjonene foreldrene kommer med og vil unngå mest mulig krangel.

Det som er viktig for dere som foreldre å tenke gjennom er om de steder hun drar til, de personene hun møter og det hun gjør er noe som er risikabelt, farlig eller skadelig for henne. Hvis det er det, er det deres oppgave som foreldre å beskytte henne mot dette. Forklar henne da at dere vil følge med, hente henne hjem hvis hun gjør noe farlig og dra ut og lete etter henne, hvis dere ikke finner henne. Gjør det tydelig for henne hvilke steder, personer og handlinger dere anser som farlige for henne, og hvilke konsekvenser dere vil gi. Konsekvensene skal da helst være fratrekk av et gode som er konkret definert på forhånd, og som gjennomføres uten sterke negative følelser. Det kan være nyttig å få profesjonell hjelp i slike situasjoner, da det ofte kommer sterke følelser i slike situasjoner, både fra foreldre og ungdom.

Dersom det datteren deres gjør ikke er farlig eller risikabelt, er det viktigste at dere kan skape en åpen tone hvor det blir trygt og ok for henne å informere dere ærlig om hva hun gjør igjen. Her kan dere som foreldre legge den første grunnstein til reetablering av tillit ved å vise at dere vil lytte til hennes tanker om det hun gjør, og hvordan hun passer på seg selv, og ikke gi deres vurderinger eller råd før hun føler seg hørt, forstått og respektert. Så kan dere si at dere vil bli mindre redde og trenge å kontrollere og følge etter henne mindre, dersom hun gir beskjeder om hvor hun er, hvem hun er sammen med og hva hun gjør.

Så håper jeg dere kan begynne å stole på hverandre og ha tillit til at hun sier fra når hun trenger hjelp fra dere, og at dere vet nok til å gripe inn dersom dere må beskytte henne.

Hilsen,

Dagfinn.

Bipper-gründer lager trygghetsalarm til unge jenter

15.09.2011 Kl. 08:43

Hei....Jeg er mor til 3 gutter...11, 17 og 19 år. Han på 19 år har jeg store problemer med. Han er ferdig på videregående..gidder ikke jobbe og krever ditt og datt. det er ting som er dyre alt fra pc og oppover. Når han ikke får dette så er det et helvete. Han terroriserer meg ganske mye og stygt setter ut rykter som er ganske alvorlige og som er usanne, Han holder på til man ikke orker mer og til slutt gir etter har blitt flinkere med dette men man når en grense...hva gjør jeg

Hei,

Det du beskriver høres ut som et svært vanskelig situasjon for dere begge to. Det er vanskelig å forstå hvorfor han gjør det han gjør, og samtidig høres det ut som en frustrerende situasjon for sønnen din å ikke gidde noe og hele tiden være avhengig av andre for å få tak i ting han ønsker seg.

Det er bra å høre at han har blitt litt flinkere, og kanskje kan du gjøre noe som kan bidra til at han kan fortsette med dette. Kanskje trenger du også litt råd og hjelp fra en profesjonell som kan ha en litt lengre samtale om hva du skal gjøre. Du kunne tatt en telefon til nærmeste familievernkontor og be om en første time for å finne ut hva de kan hjelpe deg med.

Håper det ordner seg for dere.

Dagfinn.

15.09.2011 Kl. 08:43

Hei :) har du noen tips til hvordan vi kan få tenåringen til å rydde rommet? så det ikke er brannfarlig, fult av støv, oppvask og litt søppel.Å friste med penger, klær osv hjelper ikke,hun har aldri tid, har planer med venner. Men hun har det bra og er fornøyd det er jo en trøst. Det som også er veldig dumt er at ungdommene velger å være hjemme hos andre enn her på "roterommet" hennes.

Hei

Dette er en vanlig utfordring, som det lett kan bli diskusjoner og lite konstruktive samtaler om. Jeg ville delt oppgaven opp i to ulike samtaler. Først er det viktig å ha en samtale med datteren din om hva hun tenker på som et ryddig og koselig rom, og hva du tenker på som et ryddig og koselig rom. La henne presentere hvordan hun ønsker å ha det der, hva hun ser for seg som drømme-rommet sitt, og så kan du si ærlig om hva du liker ved hennes ideer og hva du ikke liker. Det ville vært en første samtale, hvor dere bare lytter for å forstå hverandres syn.

Den neste ville vært å sammen finne en løsning på hvordan hun kan ha et rom hun liker, og kanskje kan ha lyst til å ha venner på besøk i. Hva tenker hun at hun skal gjøre, og hva skal du som forelder gjøre? Her må dere ta dere tid til å forhandle avtaler og ansvar, som er en rimelig og fornuftig fordeling av oppgaver.

Lykke til, og be om hjelp hvis dette blir vanskelig.

Dagfinn.

Kviser kan være en stor belastning for unge mennesker

15.09.2011 Kl. 08:38

Hva eller hvor mye tid/timer bør en ungdom være foran PC'n pr dag??? Her i huset blir det en del diskusjoner på temaet. Vi som foreldre er skilt, og det gjør ikke saken likere da vi ikke gjør/sier det samme.

Hei

Å være skilt kan være en ekstra utfordring i forhold til regler og avtaler mellom foreldre og ungdom. Når det gjelder PC-bruk eller andre fritidsaktiviteter, så er det viktig å følge med på om det kommer i veien for grunnleggende ting som søvn, skole, familietid, vennetid og andre fritidsaktiviteter. Det er viktig å kunne ha en samtale hvor man sammen prøver å løse følgende problem: hvordan skal ungdommen både ha tid til noe han/hun har lyst til, og gjøre det han/hun trenger å gjøre i hverdagen. Inviter til en samtale om hva ungdommen selv tenker om dette, og hvordan han/hun vil løse dette problemet.

Når det gjelder det å være skilte foreldre, så vil jeg si at det ikke er noe i veien for at hverdagen kan se litt forskjellig ut hjemme hos mamma og hjemme hos pappa. Det er viktig at begge steder er trygge og gode rammer for ungdommen, men kanskje må hverdagen organiseres litt ulikt av praktiske grunner. Det er imidlertid viktig at dere ikke "overbyr" hverandre med å være snillest/best. Dere er begge nødvendige og viktige for ungdommen, selv om dere kanskje gjør enkelte ting litt ulikt.

Og søk hjelp på familievernkontoret om dere som de voksne foreldrene ikke får til å snakke og samarbeide.

Hilsen

Dagfinn

15.09.2011 Kl. 08:37

Hei. Jeg har ei jente på 15 og en sønn på 10. Her er det ofte utrivelig om morgenen, når ikke DEN buksa eller DEN genseren er rein, bl.a. At det ligger i en haug på rommet og ikke bragt til vaskerommet , som er hennes ansvar, det skjønner hun ikke. Det blir ofte utrivelig stemning her, mye uforskammet snakk, og stemmene blir ofte hevet noe! Morran er dårlig tidspunkt for meg, jeg er ofte sliten og trøtt da, og tåler mindre selv også. I dag lurte hun på om vi ikke skulle kvitte oss med henne, vi ville jo helst ikke ha henne der.. slike utsagn sårer meg veldig, og jeg blir usikker og redd. Det blir også broren på 10, han sier han er redd når vi krangler, men jeg vil påpeke at vi har aldri vært fysiske eller kastet gjenstander eller noe. Det er kun verbalt, og ikke banning. Noe skriking har det vært enkelte ganger.. Jeg lurer derfor på hva vi kan gjøre for å skåne broren noe? Trenger vi hjelp utenfra tror du? Han vet det skyldes hormoner og alt dette, og han er livredd for å bli sånn selv, men jeg lider når 15-åringen begynner å ta kommando og kommandere oss og fortelle oss hva vi skal gjøre, og 10-åringen tydelig misliker det, selv om han ikke sier noe der og da. Men,jeg ser han er ukomfortabel.. og han snakker ofte med meg om det når hun ikke er tilstede. Har du noen råd??

Hei

Du beskriver en hverdag med utrivelig stemning og negativ kommunikasjon, og jeg kan tenke meg at det ligger en følelse av fortvilelse og oppgitthet hos både deg og datteren din. Det er nok ingen av dere som ønsker å ha det slik, men dere vet bare ikke hva annet dere skal gjøre. Det høres ut som dette skjer så ofte og har vart så lenge, at jeg vil anbefale dere om å få litt hjelp. Du har kanskje allerede snakket med de i familie og nære venner du synes du kan spørre til råds.

Jeg tror dere kan få god hjelp ved å klare å snakke gjennom hvordan dere vil ha deg i hverdagen, finne gode måter å snakke til hverandre og lage noen avtaler dere synes er ok rundt praktiske gjøremål.

Ta kontakt med nærmeste familievernkontor (www.bufetat.no) eller lavterskel-tilbud for familier i din kommune om de har slike tilbud.

Noen små grep og endringer i kommunikasjonen mellom dere vil gjøre en stor forskjell.

Lykke til

Dagfinn

Når bør vi snakke om sex... Les mer her!

15.09.2011 Kl. 08:31

Lurer egentlig på hva man skal gjøre om stedatteren ikke vil reise til moren sin annenhver helg (hun bor hos oss) Vi synes selv dette er noe hun bør få bestemme selv...Hun blir i dårlig form,vondt i hodet osv...og føler selv hun må skylde på noe til moren sin for at hun ikke skal mase på henne. Hva mener du?

Hei

Det høres ut som at stedatteren din kan ha det litt vanskelig med å være hos moren sin noen ganger. Jeg tror det vil være viktig å hjelpe henne til å finne ut av og sette ord på hva som gjør at hun ikke alltid har lyst å reise til moen sin. Du kan jo tenke på hvem du tror hun lettest vil kunne snakke med dette om (deg, pappa, søsken, tante/onkel, lærer?) og gi henne en anledning til å få snakket ut om hva som er vanskelig, og hvilke ønsker hun har for sitt forhold til moren sin fremover. Deretter må hun eller noen andre kanskje snakke litt med moren hennes om det hun sier, og finne ut av hva dere gjør videre, f.eks. de neste 3 månedene.

Håper det ordner seg.

Dagfinn

15.09.2011 Kl. 08:23

Jeg har en datter på 12 år og hun har kommet godt i gang med puberteten med alt det medfører. Jeg snakker med henne som en likeverdig, vi sitter også og ser på voksenfilmer i helgene for at hun skal forstå at jeg har begynt å gi slipp på henne. Behandler jeg henne på rett måte?

Hei

Det høres ut som du og datteren din har en god tone og kan gjør ting sammen dere begge liker. Det er godt å vise ungdom at man tar dem på alvor og lytter til dem, og tenke at de har fornuftige tanker.

Samtidig er det viktig å huske på at vi som foreldre har et ansvar som voksne til å beskytte barna. Når det gjelder alvorlige, viktige eller farlige ting er det derfor viktig å huske at vi er de voksne og at vi kan ta avgjørelser som ungdommen synes er upopulære, dersom vi ser at de kan gjøre noe som kan skade dem.

Hilsen

Dagfinn.

Mote skader rygg og føtter

15.09.2011 Kl. 09:09

Har en datter på 13 som av natur legger lokk på følelsene sine, men hun er, naturligvis, mer åpen ovenfor venner. Jeg lengter veldig etter å høre mer om hvordan hun har det i hverdagen og at hun rett og slett forteller meg mer. Skal respektere at hun ikke forteller meg om alt, men hvordan kan jeg få henne til å åpne seg mer? Hun svarer stort sett med enstavelses ord når jeg spør om hvordan dagen har vært o.l

Hei

Det er viktig å respektere hennes ønske om å ikke fortelle om alt. Dette er en naturlig utvikling i ungdomstiden. Samtidig er det viktig å vise i det daglige at du er tilgjengelig for å snakke med henne også om følelser og tanker. Fortsett med å spørre på respektfulle måter om hvordan hun har det. Vis interesse for det hun forteller. Gi henne tid i avtalte situasjoner, og la henne mulighet til å oppleve at du kan være en god lyttende samtalepartner. Gjør noe morsomt og hyggelig sammen, så vil dere kanskje også snakke om viktige ting litt innimellom. Jeg håper din datter vil være trygg på også å dele med deg det hun opplever, og det hun synes er fint å dele mellom mamma og datter.

Lykke til

Dagfinn.

15.09.2011 Kl. 09:12

Hvordan hjelpe barn og unge som ikke snakker om ting som er vonde, når du ser at et barn har det vondt

Hei,

Hvis dette gjelder alvorlige forhold, så er det viktig å gi beskjed til barnevernet om dette slik at de kan gjøre en grundig vurdering av forholdene i familien og hva som er tilbeste for barnet. Ellers er det viktig at voksne sier at de ser hva barna opplever og signaliserer at de er der for å snakke om det, dersom de er klare for det.

Det er bra å være oppmerksom på hvordan barn og unge rundt seg har det, og vise at man legger merke til dette.

Dagfinn.

Sluttet på skolen for å selge dop

15.09.2011 Kl. 09:27

Jeg er skilt og har en datter på snart 18. En konflikt for snart 1 år siden har medført at hun har flyttet til mor og vil ikke ha kontakt med meg. Famiilievernkontor er innviolvert uten at dette ser ut til å hjelpe. Det er tanter og kusiner som er med på å øke konflikten. Har sendt sms og epost med lav profil uten å få svar. Tips?

Hei

Dette høres ut som en vanskelig situasjon med mange involverte parter. Som tips til en person i dette vil jeg si at det å signalisere et ønske om dialog, og ønske om å forstå de andre. Gi beskjed om hva du tror du har forstått og be om tilbakemelding på om du har forstått din datters ønsker og mening.

Ha en rolig og tålmodig holdning til at det kan ta tid å få til det du ønsker, og se hvilke små skritt som kan bringe deg litt nærmere det den neste uken.

Du kan også vurdere å søke hjelp hos en ny terapeut eller behandler, da det ikke alltid er den første vi får tilbud hos som kan være best til hjelp.

Lykke til

Dagfinn.

15.09.2011 Kl. 08:37

Min 15 årige sønn røyker og jeg har store problemer med dette. Mest fordi jeg får så vondt inni meg når jeg vet hva han har i vente. Jeg har vært røker i mange år og etter mange forsøk har jeg vært røkfri i ett år ... men hvorfor er det så vanskelig å nå gjennom til han om ... han har sett hvor mye jeg har slitt gjenom årene med å bli kvitt røyken også velger han frivillig å gå inn i samme situasjon. Har snakket så mye med han og prøver å fokusere på avhengihets problemene istedenfor skremsels taktikk ...men det nytter ikke hva jeg sier .... jeg kjenner jeg blir veldig frustrert. Føler at hvis jeg blir strengere og sier at jeg nekter han dette så vil han bare gå bak ryggen på meg ,lyve og forholdet vårt blir bare mer og mer distansert .... Hvordan skal jeg gå frem for å få han til å forstå at han kommer til å angre på dette.

Hei

Røyking er som alkohol et vanskelig tema i forhold til ungdom. Det er en juridisk regel for når man har lov, det er i de fleste ungdomsgrupper meninger om det er bra/lov/kult, og så har foreldre også meninger og erfaringer. For ungdommer så er det ofte meningen blant venner og jevnaldrende som oppleves som viktigere enn jussen og foreldrenes meninger. Så det er ikke lett for deg å nå frem. Det er nesten som om han ikke hører, for han kan antakelig vite hva du kommer til å si, før du sier det, og hører derfor ikke etter.

Prøv om du kan finne en ny og kanskje overraskende måte å snakke til ham om røyking på. Kan du si noe som vekker hans nysgjerrighet, så han blir nysgjerrig på å høre. Kan du si noe personlig om dine egne erfaringer? Kan du si at du "skjønner" hvorfor han røyker (venner, miljø, kulhet... etc)? At du skjønner betyr ikke at du aksepterer eller tillater, men det er for å åpne en dialog med ham om røyking og få tak i hva han selv tenker.

Kanskje hjelper dette og kanskje ikke. Kanskje må du tåle å være upopulær gjennom konsekvenser du gir når du oppdager at han har røyket. Det viktige hvis du vil gjøre slike ting, er at du er tydelig og forutsigbar for sønnen din i hvilke konsekvenser det er for røyking, og at de konksekvensene er konkrete og avgrenset. Du må også unngå å havne i vanskelige konflikter rundt dette.

Hvis du er veldig bekymret for videre utvikling ifht røyking og evt. alkohol og annet, så vil jeg råde deg til å søke profesjonell hjelp.

Alt det beste,

Dagfinn

Helene Bergsholm (19) er premiereklar i «Få meg på for faen»: – Pinlig å se filmen

15.09.2011 Kl. 08:27

Hei. Min datter på snart 17 år er invitert på en fest som jeg vet det kommer til å bli drikking på. Hun spurte meg om lov til å dra dit, og sa at jeg kan stole på henne. Nå er jeg i kjempedilemma! Er glad for at hun spør om lov, det er mange som lyver og bare drar. Hun sa at jeg må stole på henne, og hvis jeg sier nei til at hun kan dra, da sender jeg jo ut signaler om at jeg ikke stoler på henne! Hun lover å være hjemme kl ett på natten. Skal jeg si ja eller nei? Har ikke problemer med henne ellers, hun er veldig skoleflink også. På forhånd takk.

Hei

Det høres ut som du kan snakke godt og har et tillitsfullt forhold til datteren din. Dette er viktig å ta vare på. Det er også bra at dere har klart å lage en avtale om når hun skal være hjemme. Det er bra hvis dere også klarer å avtale hva som skal skje dersom hun trenger å bli hentet og komme hjem før, eller blir litt forsinket.. Og også hva du trenger for å ikke bli unødig bekymret gjennom kvelden, og si fra hva du vil gjøre hvis du blir bekymret.

Med en slik ramme kan du kanskje være trygg på at hun har det bra. Og så kan dere snakke sammen senere om det ble en ok fest, og om det skjedde noe der hun vil snakke med deg om senere. Da vil dere fortsette å utvikle det tillitsfulle forholdet dere imellom.

Dagfinn.

15.09.2011 Kl. 08:26

Hvordan begynner man å snakke sammen igjen når 16-åringen ikke vil kommunisere?

Hei,

Uten at jeg vet hvorfor dere opplever det som vanskelig å snakke sammen så er det generelle holdepunkt å merke seg:

-lag en god ramme og stemning rundt en samtale; ha god tid, vær tålmodig, gjør noe hyggelig sammen, fokuser på noe positivt

-start i det små; del hverdagslige hendelser og opplevelser med hverandre for å gjenopprette kontakt

-respekter at en 16-åring ikke ønsker å dele alle sine følelser og tanker; si fra om at du forstår det

-bruk tid til å lytte og gi positiv respons på det 16-åringen kommuniserer

-husk at det er mye mer enn en en-til-en verbal samtale som er kommunikasjon: handlinger, kroppsspråk, lapper, SMS'er, blogger og facebook er også kommunikasjon

-spør om 16-åringen ønsker råd, før du gir råd du synes er fornuftige

Håper dere får startet opp igjen med en kommunikasjon som passer for dere begge.

Dagfinn.

– Et overgrep å frata barn retten til å banne

15.09.2011 Kl. 08:29

Hei.

Vi har en 14 år gammel tenåring i huset. Han er en omtenksom, snill og rolig gutt. Det som skremmer meg litt, er at han er mye for seg selv, har lite omgang med venner, er veldig tiltaksløs og lat. Grunnet dette blir han jo selvfølgelig mye slapp og trøtt. Vi prøver å fortelle at han må finne på noe, ta seg en tur ut, sykkeltur etc. og da gjør han det, men kommer inn igjen etter 10-15 min...Han har konsentrasjonsvansker, glemmer mye og er susete. Verdt å nevne, er at skolearbeid også er veldig uinteressant... Spørsmålet mitt er om dette er vanlig og hva er årsaken til det? Er det alle hormonene i kroppen som lager mye surr?

Mvh. stemor som har fulgt han opp siden han var 8 år.

Hei,

Det er godt for ungdommer å ha en eller flere områder eller arenaer hvor de opplever deltakelse, tilhørighet og mestring. Du ser gode sider hos din stesønn, men høres bekymret ut for at han kanskje ikke har en slik mestringsarena. Kanskje er det akkurat det han opplever, at de fleste ting er vanskelige eller kjedelige og at han ikke helt vet hva han liker å gjøre og blir inspirert og motivert av.

Kanskje kan du eller noen andre hjelpe han til å lete litt, prøve ut noen nye ting og finne noe han liker å gjøre som er positivt og spennende. Kanskje har han selv noen tanker om hva det kan være. Det å hjelpe ham til å sette ord på dette og prøve noe ut, kan skje hvis han får plass og tid i en samtale til å tenke dette litt gjennom.

Hvis dette ikke hjelper, kan det være en ide at dere søker hjelp for ham hos en psykolog som kan gi videre og mer spesialisert hjelp enn det jeg kan i et slikt svar.

Alt det beste,

Dagfinn

15.09.2011 Kl. 09:03

Dette er egentlig ikke ett spørsmål,men en konklusjon.2 av vårebarn er blitt bra voksne,19- 20 .Vi har hatt våre utfordringer..men konklusjonen min er,hvis jeg skulle gi ett råd..Vær tydelig voksen,... venner og venninner skal ungene ha i egen omgangskrets. En tydelig voksen er derfor ungene når dem trenger det, og grenser er like viktige nå,som da de var små, selv om grenser forandrer seg etter alder..Det skaper tryghet! Ett NEI, betyr i praksis at man bryr seg.

Hei,

Tydelige voksne er viktig både for mindre barn og ungdom. Og et nei betyr at en bryr seg om og passer på sine barn. Det som er viktig er å tenke på måten man er tydelig på, måten man gir et nei på og måten man klarer å forklare at de regler, grenser og avgjørelser man har er fordi man er glad i og vil passe på barna sine.

Det er nemlig ingen motsetning mellom å ta ungdom på alvor og lytte til dem, og å være en tydelig voksen som bryr seg og setter rammer for å passe på og beskytte barna sine. Det handler bare om måten man gjør det på.

Ha en fin tid videre som foreldre til voksne barn. Det er også en ny rolle å gå inn i, hvor en kan ha fine opplevelser med sine barn.

Dagfinn.