– Jeg tok først en telefon til de pårørende

Christopher Grøndahl har skrevet manus til filmen «Nokas», som handler om Nokasranet i Stavanger 2004.

– Jeg fikk ideen da jeg leste om ranet og at også ranerne hadde gjort feil. Da begynte jeg å tenke rundt det menneskelige aspektet ved ranet, sier Christopher Grøndahl til God morgen Norge.

- Foto: Politiet

– Det er klart det er veldig fascinerende materiale og jeg begynte å tenke rundt de forskjellige menneskene som var involvert. De ansatte ved pengesentralen Nokas, ranerne og politiet.

Grundig research

Det har vært kontroversielt å lage en film om ranet fordi det ligger så nært i tid. Ranet fikk fatale følger for politimannen Arne Sigve Klungland som ble drept i tjeneste 5. april 2004.

– Jeg tok kontakt med bistandsadvokaten for å komme i kontakt med familien Klungland, forteller Grøndahl. En av forutsetningene for manusarbeidet var å ha en sensitivitet for den situasjonen de har vært i, og sørge for å ha en god dialog der, sier han.

På spørsmål om han har intervjuet ranerne forteller han at han har snakket med alle de involverte som ville la seg intervjue, også blandt ranerne. Han har også intervjuet med de ansatte og med politiet.

KLAR FOR NOKAS-FILM: F.v. produsent Jan Aksel Angeltvedt, regissør Erik Skjoldbjærg og manusforfatter Christopher Grøndah Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX

Så autentisk som mulig

– Vi er så autentiske som jeg tror det går an å bli, når man lager en spillefilm, sier regissør Erik Skjoldbjærg, til God morgen Norge.

Filmen om NOKAS-ranet er en spillefilm med sterke dokumentariske trekk.

– Det er noe annet å lage film som vi rekonstruerer, da er noe av jobben å få det så virkelighetsnært som mulig, sier Skjoldbjærg.

Vi har filmet hele filmen, der det skjedde, forteller han. Pengesentralen flyttet ut rett etter dette ranet, så det har stått som er kulturbygg etterpå. Vi fikk anledning til å filme der inne, sier han.

Her kan du se et klipp fra filmen som har premiere på fredag!

Kritikk

Filmskaperne har også møtt kritikk for at de ville lage filmen.

– Særlig en av de nært pårørende var kritisk til filmen, sier regissøren. Det er en skjerpende omstendighet for oss.

– Men for oss, var det ikke et spørsmål om å lage filmen, men om hvordan vi skulle lage filmen. At ikke vi gjør noe utilbørlig. For eksempel Klungland, politimannen som ble drept, han viser vi bare i hans embete og prøver i første omgang bare å vise hvilken arbeidssituasjon han var i den dagen, sier regissøren.

Kirurgisk presisjon

– Vi har prøvd å skjære ting inntil beinet i den forstand at vi har vært kritiske til hva vi måtte ha med. Vi har basert den kun på dokumentasjon.

Normalt vil vi tillate oss å dramatisere, bruke dramaturgiske virkemidler som man gjør i film, men det har vi ikke tillatt oss i dette tilfellet, sier Erik Skjoldbjerg.