Noen ganger går det helt galt når nye biler testes

Helt siden starten i 1936 har det amerikanske magasinet Consumer Reports sine grundige tester vært selve malen på skikkelige og gjennomførte forbrukertester.

Blant annet fordi de nekter å selge reklameplass (slik at ingen skal tro de gir forskjellsbehandling ut fra hvor mange annonsekroner de mottar fra en bilfabrikant), og fordi de betaler selv for alle tester de gjør. I tillegg nekter de å la fabrikanter bruke positiv omtale fra Consumer Reports i sine reklamer.

Slik får man integritet, og bladets New Car Buyer’s Guide er essensiell for millioner av amerikanere som vurderer å kjøpe ny bil. Der kan man lese om biler som bladet anbefaler å styre unna, og som til og med blir erklært «Unsafe» og «Not Acceptable».

Slike tester har opp gjennom årene skapt mye styr, og her er fem av de mest berømte sakene i så måte:

1957 Chrysler

Virgil Exner var Chryslers mesterdesigner på femtitallet, og han fikk ansvaret for stylingen på Chryslers 1957-modeller. Da de kom høsten 1956 så alle de nydesignete bilene fra Chrysler, Dodge, Plymouth og Imperial simpelthen fantastiske ut, men i iveren etter å vise det amerikanske folk hvor flotte bilene var å se til, framskyndet man produksjonen.

Denne er absolutt ikke hva den gir seg ut for

Det betydde at kvalitetskontrollen ikke ble ivaretatt, og snart druknet Consumer Reports i brev fra fortvilte kunder. De fortalte om alt fra massive vannlekkasjer i interiør og bagasjerom, bolter som manglet, knirking og skraping, og hjuloppheng som lagde ulyder og rustet i stykker i løpet av kort tid. En dame fra Florida fortalte hun måtte bruke støvler hvis hun skulle kjøre sin bil i regn, og en eier fra Maryland fortalte om ni bolter som manglet på hans Dodge. Dermed utga bladet en fordømmende rapport om Chryslers 1957-modeller, og ryktet om dårlig kvalitet kom til å forfølge konsernet i årevis.

Subaru 360

Den amerikanske forretningsmannen Malcolm Bricklin oppdaget at det fantes et smutthull i de amerikanske sikkerhetsforskriftene på slutten av 60-tallet. Subarus bittelille 360 var så liten og lett at den slapp unna alle krav. Den veide bare så vidt over 400 kg, og var kun 2,99 meter lang, og fra 1968 kunne man få kjøpt den i USA. Consumer Reports kalte bilen i 1969 for «the most unsafe car in America», og den fikk en soleklar «Not Acceptable» karakter.

Bilen ble en flopp i USA, og en forhandler tilbød seks biler for 2000 dollar, bare for å bli kvitt alle. Men om ikke annet ga det Subaru et lite fotfeste i USA, et marked hvor de i dag har et stort navn. Malcolm Bricklin på sin side gikk videre med å lage sin egen sportsbildrøm, som resulterte i Bricklin SV-1, som også ble en monumental fiasko, men det er en helt annen historie.

AMC Ambassador

AMC Ambassador var flaggskipet til AMC (American Motors Corporation) fra 1958 til 1974, og i 1968 ble alle nye Ambassador utstyrt med Air-Condition som standard. Det hadde ingen andre amerikanske bilmerker, og AMC skrøt i reklamen av at det eneste andre merket med det samme var Rolls-Royce. Aller stiligst var Ambassador SST, som kom både som sedan og todørs coupe, med mengder av utstyr.

Men Consumer Reports ble lite imponert da de testet en tidlig produksjonsversjon. Under hard bremsing skvulpet det ut store mengder bensin fra tanklokket, og bladet så seg nødt til å gi bilen den knallharde «Not Acceptable» karakteren. Det hjalp ikke på salget, noe AMC så absolutt kunne ha trengt.

Yugo

Malcolm Bricklin ga seg ikke. Etter floppen med Subaru 360 og sin egen sportsbil Bricklin SV-1, oppdaget han på 80-tallet den lille jugoslaviske bilen Zastava Koral. Dermed begynte snøballen å rulle, og på slutten av tiåret var Yugo, som den ble hetende i USA, den klart billigste bilen man kunne kjøpe der. I 1985 var salget på under 400 biler i måneden, men i 1987 solgte man over 5.000 biler i måneden, takket være en salgspris på 3.990 dollar. Prisen hadde sin grunn, for bilen var også den klart dårligste bilen på markedet innenfor de fleste tenkelige områder, som f.eks sikkerhet, byggekvalitet, komfort og kjøreegenskaper.

Det har aldri vært bedre å være bruktbilkjøper

Da Consumer Reports testet bilen, kom de fram til at dette var «en såvidt satt sammen blanding av skruer og muttere», og anbefalte folk å heller kjøpe en hvilken som helst bruktbil. Men det var koreanerne som avlivet Yugo da Hyundai dukket opp i USA i 1986. Hyundai Excel kostet bare 1.500 dollar mer enn Yugo, og fikk toppkarakter av Consumer Reports. Billig måtte ikke nødvendigvis være ensbetydende med dårlig, og mens Hyundais salg tok av, forsvant Yugo i all stillhet.

Tesla Model S

Til å begynne med var det ikke måte på hvor fantastisk Tesla Model S var, og nyheten om at bilen hadde knust Consumer Reports sitt gamle målesystem gikk verden rundt i 2015. 103 poeng av 100 mulige poeng var smått surrealistisk, og myten om Tesla fikk et vanvittig løft.

Men to måneder senere fikk man en full oversikt over problemene som 1.400 ulike Model S eiere hadde opplevd, og dermed satte Consumer Reports på merkelappen "Not Recommended" hva angikk pålitelighet og kvalitet.

Siden den gang har bilen igjen kommet inn i varmen til bladet, men historien om hvordan Model S gjorde tidenes beste testresultat, for så å havne som «ikke anbefalt» innen pålitelighet bare to måneder senere, er en av bilhistoriens mest spesielle.

Dette er den billigste Teslaen du kan kjøpe