To ting vil gjøre salget av denne bilen vanskelig

Mini er ikke lenger Mini. Nye Countryman er nemlig blitt en fullvoksen kompakt-SUV. Den har vokst med hele 20 centimeter i lengden fra forrige generasjon Countryman, som også den var langt større enn de fleste forbinder med Mini.

Siden BMW tok over har vi blitt overøst med en rekke ulike varianter av Mini. I disse dager er naturligvis en litt høyreist SUV-aktig versjon en viktig tilvekst i familien.

Første generasjon av Countryman kom i 2011. Nå er det altså duket for andre forsøk. Men hvordan går det når Mini ikke lenger er noen Mini? Det hevdes at den har beholdt alle de gode egenskapene vi kjenner, samtidig som den er blitt mer romslig og praktisk. Pose og sekk, der altså. Er det egentlig mulig. Bli med på test, så finner vi det ut …

Her kan du lese testen av forrige generasjon Mini Countryman

Hvordan er den å kjøre?

Dette er nok det punktet vi er mest spent på. Countryman er høyreist og har altså vokst i alle retninger. Akkurat det med økt størrelse får du følelsen av med en gang du setter deg bak rattet.

Du sitter ganske høyt og panseret stikker opp og er ruvende foran deg. Ikke mye Mini her, nei.

Ute på veien er kjørekomforten er god. Det er imidlertid litt rumling fra dekkene som vi gjerne skulle sett var litt mindre framtredende. Men så må vi jo også huske at dette ikke er en premiumbil, selv om det er BMW som er eier og har lånt bort plattformen fra sin X1.

Men fortvil ikke – for på det viktigste punktet leverer Mini fortsatt. Den er svært morsom å kjøre. Her har ikke BMW holdt igjen. I svingene er den kapabel og trygg, samtidig som styrefølelsen er passelig vektet. Noen gocart er det riktignok ikke, slik originalen kan føles som. Men det skjønner de fleste er umulig bare ved å kaste et blikk på bilen.

Ikke heeelt pose og sekk, med andre ord. Men fortsatt mer leken enn de fleste andre, om ikke alle i klassen.

Mini har aldri vært større ...

Hvordan er plassen?

Med en lengde på 429 cm er generasjon to av Countryman altså hele 20 cm lengre enn forgjengeren. Det gjør en stor forskjell. Nå er bagasjerommet på voksne 450 liter, og det volumet økes dessuten til 1.390 om du legger ned ryggen på baksetene.

I baksetet er det også høvelig med plass. I alle fall nok til at dette fint kan gjøre jobben som familiebil.

Det midterste setet er bare til bruk i nødstilfeller, men slik er det jo også med de andre i klassen.

Store vinduer gir godt utsyn, og vil nok verdsettes høyt av de som sitter i andre seterad.

Foran er det rikelig med plass. To koppholdere som fungerer er alltid et pluss. Det samme er romslige lommer i dørene.

Nå blir den plutselig mer aktuell for norske kjøpere

Finest utenpå eller inni?

Kjøper du Mini, forventer du at designet skiller seg ut fra mengden. De små bilene har alltid gått sine egne veier. Countryman er intet unntak. Den har naturligvis et veldig markant SUV-preg, men er likevel leken og kul i detaljene. Forskjellen fra generasjon èn er ikke større enn at mange vil være usikre på hvilken av dem som er nyest.

Taket leveres i en annen farge enn resten av karosseriet, det er tykk krom rundt både front- og baklysene, speilhusene er nesten helt runde, på panseret buler det opp en profil midt på – og fra siden domineres utseendet av plastbuene rundt hjulbuene.

En del av disse grepene ville nok vært vanskelige å svelge for andre merker, men i Mini-leiren er det akkurat slik det skal være. På innsiden er det mer av det samme. Testbilen er sort innvendig, med røde detaljer.

Dashbordet har fortsatt den tradisjonelle ”klokken” midt på. Infotainmentsystemet fungerer helt ypperlig, og er hentet mer eller mindre rett fra BMW. Både knappene rundt menyhjulet, og selve menyhjulet, er nå litt mer solide og enklere å bruke enn de var før.

Setene er både tøffe og komfortable, med god sidestøtte.

Her snakker vi supereksklusiv Mini

Går den bra?

Testbilen har bensinmotoren på 192 hk, og dreiemoment på 280 NM . Det skulle vanligvis være nok til å gi særdeles hissig Mini. De første veide jo omtrent det samme som en pakke smør.

Da trengte en ikke store motoren for å få opp farten.

Countryman er nå en fullvoksen bil på 1,5 tonn. Likevel klarer den 0-100 km/t på 7,2 sekunder. Den føles kanskje ikke GTI-rask likevel. Men det er et solid kraftoverskudd.

Den åttetrinns automatgirkassen fungerer helt ypperlig, og responderer særlig kvikt og effektivt i Sport-modus.

Forbruket er også til å leve med. Bensinmotoren har et oppgitt forbruk på 0,64 l/mil.

Rimelig på meterpris - IKKE akkurat Mini

...og hva er konklusjonen?

Vi var litt spente på om Mini fortsatt har sjarmen og utstrålingen vi forventer fra merket. Det skal sies at noe av moroa er borte. Men fortsatt er det helt klart blant de morsomste bilene i klassen. Designet liker vi også. En herlig fargeklatt blant resten av bilparken som domineres av grå og anonyme biler.

Det er imidlertid én ting som gjør at svært få vil velge akkurat denne varianten av Countryman. Ja, du gjettet det: Pris! Med utstyrspakken i bilen kommer prislappen på hele 672.000 kroner. Det er MYE for en Mini. Så skal det sies at startprisen er 471.000 kroner – og at John Cooper Works Chilli-pakken står for 53.000 kroner av totalprisen. Men likevel ...

Grunn nummer to til at prisen er ekstra tung å svelge, er at det finnes en langt billigere Mini-modell – som dessuten er sprekere. Den ladbare Countryman, S E, med 224 hk (0-100 km/t på 6,8 sek) koster nemlig fra 369.000 kroner. Selv med et noe mindre bagasjerom, er det nok få som velger bort denne, til fordel for en Cooper S.

Den ladbare hybriden blir rett og slett den virkelige prøvesteinen på om Mini har potensial til å få et visst volum på salget i Norge. Vi lover å teste den også, selvsagt!

Denne erter på seg et luksusmerke