Denne fiaskoen kostet Opel dyrt
KOMMENTAR: Og den var ikke den eneste, nå er merket solgt.
I dag ble det bekreftet:Opel er solgt til franske PSA. Etter 88 år kaster dagens eier, den amerikanske bilgiganten General Motors (GM) kortene.
De vil ikke lenger eie Opel, som nå blir endel av PSA-konsernet.
Broom-redaktør Knut Skogstad følger bilbransjen tett. Her er hans kommentar til det som akkurat har skjedd:
Tapt penger i 16 år
I forrige uke var jeg på verdenspremieren av nye Range Rover Velar i London.
Underveis i presentasjonen sa en av Range Rovers designere noe veldig interessant:
– Vi vet at ingen egentlig trenger en ny Range Rover. Derfor må vi gjøre den så lekker at veldig mange umiddelbart vil tenke, WOW, den vil jeg ha!".
Spør du meg, har Range Rover lykkes med det. De bilprodusentene som gjør det best, er de som skjønner hva kundene og markedet vil ha – og som lager biler som skiller seg ut og helst overgår konkurrentene.
Les om Velar: Blir drømmebil for mange nordmenn
Designet med linjal
I dag ble Opel solgt fra General Motors. Det skjer etter mange år med biler som ikke har skilt seg ut og ikke overgått konkurrentene. Noe som igjen har resultert i at Opel har tapt penger de 16 siste årene. Ja, 16 år på rad med røde tall.
Da jeg vokste opp på 70-tallet hadde Opel ganske høy standing. De hadde sporty biler, luksuriøse biler og mye fint design. Men så skjedde det noe.
De siste 15-20 årene har Opel sklidd mer og mer i bakleksa. Jeg husker da det kom en helt ny VW Passat på slutten av 90-tallet. Den var en liten revolusjon på interiørdesign og introduserte luksusfølelse i et segment som fram til da hadde vært preget av fornuft og nøkternhet. Opel hadde Vectra, en bil som så ut som den var designet med linjal, og med et regelrett nitrist interiør.
"Bare" ha en bil
VW fortsatte sin klassereise, Ford satset på sporty og morsomme kjøreegenskaper. Hva gjorde Opel? Altfor lite. De appellerte til fornuftskundene, de som "bare" skulle ha en bil. Problemet var at en rekke japanske og koreanske bilmerker også gjorde det samme, med biler som i mange tilfeller overgikk Opelene i kvalitet og design.
En annen viktig ting: Opel sov i timen da SUV-bølgen startet. Plutselig kom det en biltype som stjal rått av det tradisjonelle familiebilsalget. Med unntak av den ganske så primitive offroaderen Frontera (basert på en Isuzu) ventet Opel til 2006. Da kom de med sin Antara.
Kjempeflopp
Da var jeg redaktør i magasinet Autofil, vi sendte en av våre mest erfarne biltestere på lansering. Han kom hjem og fortalte om en bil med merkelig dårlige seter og altfor hardt understell. Den var utviklet i Sør-Korea, søstermerket Chevrolet solgte den som Captiva, med sju seter. Men Opel Antara var bare femseter.
Jeg husker vi satt og diskuterte hvordan Opel kunne rote til en slik modell så mye. Dette var bilen som skulle gi dem en skikkelig opptur i en tung periode. I stedet ble Antara en kjempeflopp. som nesten ingen kjøpte. Godt gjort i en biklasse der mange av konkurrentene solgte som varme hvetebrød.
Et annet eksempel: Den ladbare hybriden Ampera. En avansert og innovativ bil. Men husker du den? Det er det ikke mange som gjør.
Nei, noen ganger er det ikke smart med pen dame
Gikk for de billigste løsningene
Hvorfor gikk det slik? En stor del av skylden for det, må General Motors ta. Det er store kulturforskjeller mellom USA og Europa, også i bilmarkedet. GM sendte over sjefer som var mer opptatt av sin egen karriere og kortvarige mål, enn at Opel skulle bli en langsiktig suksess.
Altfor ofte tok Opel snarveier og gikk for de billigste løsningene. Det så sikkert fint ut i regnearkene, men det hjelper lite når folk slutter å kjøpe bilene dine.
Da finanskrisen skyllet over verden i 2008, var Opel virkelig ille ute. GM gikk selv konkurs, og måtte reddes av amerikanske politikere. De forsøkte å selge Opel, men tross mange og store planer, endte det opp i ingen ting. Likevel: Opel slapp i det minste å havne i samme situasjon som et annet GM-merke, Saab. De ble overlatt til en nederlandsk lykkejeger og endte i konkurs.
Amerika først
På mange måter virker det også som finanskrisen fungerte som en vekker for Opel. De siste årene har de faktisk begynt å lage biler som vekker følelser igjen. Insignia var en liten revolusjon, sammenlignet med forgjengeren Vectra. Dagens Astra er minst like bra som bestselgeren Golf og nå har de store crossoverplaner, takket være det allerede eksisterende samarbeidet med PSA.
Og sist, men ikke minst: I år kommer Opels første elbil, Ampera-e. Med kombinasjonen prislapp fra under 300.000 kromner og rekkevidde på over 500 kilometer skal den revolusjonere denne klassen.
Men oppturen kommer for sent. Etter 16 år med røde tall og store pengeoverføringer fra USA, vil ikke GM mer. Kanskje er det heller ikke tilfeldig at dette skjer kort tid etter at amerikanerne har fått en president som så tydelig signaliserer at USA skal komme først. Hvorfor skal man da bruke haugevis av dollar på å subsidiere en bilprodusent i Europa?
Chevrolet forsvant fra Norge, importøren visste ingen ting
Kjøpe med hjertet
Hva PSA vil med Opel, er det altfor tidlig å si noe om. Det er bare noen år siden PSA selv hadde store problemer og måtte reddes av kinesiske investorer og den franske staten. De siste årene har de gjennomført et imponerende comeback. Slik sett kommer Opel til et selskap som er i flytsonen. Nå får de enda flere modeller å dele utviklingskostnadene på, det er nok mye av motivasjonen bak denne handelen. Det vil overraske meg om ikke PSA er en bedre eier for Opel, enn det GM har vært.
Tilbake til starten: Det er strengt tatt ikke mange som egentlig trenger en Opel i 2017. Det finnes veldig mange andre gode alternativer. Opel må lage biler som kundene virkelig har lyst på og som de velger ikke bare med fornuft, men også med hjertet. Bare da vil de snu røde tall til sorte, og kunne jobbe seg tilbake til gamle høyder.
