Ukens store bilnyhet: Hvem skulle trodd dette?

Denne uken ble det bekreftet: Opel er solgt til franske PSA. Etter 88 år kaster dagens eier, den amerikanske bilgiganten General Motors (GM) kortene.

De vil ikke lenger eie Opel, som nå blir endel av PSA-konsernet.

Brooms bilekspert Benny Christensen har naturligvis fulgt med på det som har skjedd rundt overtagelsen. Her er hans kommentar:

Litt av alt

Det var ikke helt uventet. Men likevel kom det som en stor overraskelse på mange av oss.

For nå tar franske PSA (Peugeot, Citroën og DS) over Opel. For 2,2 milliarder Euro.

For en som meg, som har levd tett på bilbransjen og ikke minst jobbet i den mange år, er dette spesielt.

Er man litt overrasket og forvirret, er man glad, eller er man lei seg og litt skuffet?

Akkurat nå er jeg sannelig ikke sikker. Men trolig er det litt av alt.

Les også: Nå har Opel fått ny eier

Gjorde inntrykk på en liten guttunge

Da jeg var liten guttunge tidlig på 70-tallet, var Opel et betydelig og viktig bilmerke.

De hadde mange flotte modeller. Manta, Rally Kadett, GT, Rekord Sprint, Commodore og Diplomat – bare for å nevne noen. Alle biler som fikk hjerterytmen til å øke noen hakk.

Hva hadde franskmennene? Jo, for Peugeot sin del var det snakk om digre stasjonsvogner som 404 og 504, med sju sitteplasser, ofte brukt som drosje og med illeluktende, kaklende og en utrolig treig dieselmotor under panseret. Hadde den bensinmotor, var denne skråstilt og hadde løse sylinderforinger og måtte ikke under noen omstendighet koke, for da var helvete løs...

For Citroën sin del sto det ikke mye bedre til. 2CV, GS, DS og etter hvert CX – det beste man kunne si om dem var at de var spesielle. Dessuten kjente faren min to karer, Lars og Ivar, som begge var bilmekanikere. De påsto at franske biler var dårlige, de var veldig vanskelige å skru på og noe slikt måtte man aldri finne på kjøpe. Slik uttalelser gjorde inntrykk på en storøyd guttunge i kortbukse med langt framskreden bilinteresse.

Ikke bare, bare med fransk bil

Jeg husker fortsatt godt første gangen jeg skiftet clutch på en Citroën GS. Det var ikke gjort på ett øyeblikk for en med forutinntatte holdinger – for å si det pent...

Les mer om det clutch-byttet her:

Selvfølgelig ble bil min bane. Det kunne ikke bli noe annet. Med rykende ferskt fagbrev begynte jeg som mekaniker og skrudde på – hold deg fast: Peugeot, Talbot og Dodge!

Joda, at overgangen var stor for en som stort sett hadde fiklet med gammel Volvo, Ford og Opel hjemme i garasjen, det er ikke til å komme i fra. Der var alt enkelt, logisk og oversiktlig.

Jeg glemmer heller ikke første gangen jeg skulle skifte den doble stiftekassetten på en Peugeot 604, på service. Jeg hadde på det tidspunktet skiftet haugevis av stifter på utallige biler, men nå sto jeg bom fast. Det gjorde også mine eldre kolleger med mange års erfaring og jeg tror vi "glemte" å skifte stiftene på den bilen...

Det skjedde noe i hodet mitt

Men jeg fikk fort sansen for de franske merkene. Både å kjøre og å skru på dem.

Jeg skjønte at noe hadde skjedd oppi hodet mitt da en god kompis kjøpte seg Opel Kadett GSI på 80-tallet og jeg spurte: Hvorfor i all verden gjorde du det – og ikke en Peugeot 205 GTI?

Samtidig som jeg nesten følte meg litt provosert over bilvalget hans. Opel liksom, når han kunne fått en Peugeot...

Les også: Så sinna at selv gulvteppene var røde:

Heldigvis modnes man med alderen, blir litt mindre sær og noe litt rundere i kantene. Det har vært spennende å følge både Opel og PSA i mange, mange år.

I tillegg får jeg i jobben min anledning til å kjøre alle merkene med jevne mellomrom, og slik sett holde meg noenlunde oppdatert.

Jeg har også privat eid både Opel og Peugeot, men aldri Citroën. Det er fortsatt ikke for sent.

Mye spennende på gang hos alle

Det er liten tvil om at det skjer mye spennende i begge leire om dagen. Opels nye elbilsensasjon Ampera-e er en av årets mest spennende nyheter og kan gi i alle fall Opel i Norge er sårt tiltrengt salgsløft. På den annen side er det liksom ikke helt ekte Opel. Den bygges i Detroit, USA og er egentlig en Chevrolet, mer enn tysk Opel.

En annen modell jeg gleder meg stort til er nye Insignia.

For Peugeot sin del er nye 3008 og 5008 både veldig fine og viktige biler. 3008 er så langt en såpass stor suksess at man må skyve på produksjonsstarten på 5008. Dessuten vant 3008 tittelen årets bil i Europa. Ikke helt ufortjent.

Citroën er også et spennende merke med mye på gang, men det virker på meg som om de sliter litt med å finne sin plass og å posisjonere brandet sitt. De skal må være sære, for det forventer vi. Samtidig som vi som forbrukere ikke vil ha sære biler. Vi vil ofte ha maken til naboen, vi.

Jeg kan også her være så ærlig å si at jeg ikke helt ser hvilken rolle det nye franske luksusmerket DS skal fylle, eller hvordan de skal tjene penger på det. DS skal være det samme for Citroën som Lexus for Toyota. Lexus brukte 25 år med knallhard jobbing. Har PSA tiden, tålmodigheten, grundigheten og pengene som skal til for å lykkes? Jeg er ikke helt sikker på det...

Uansett; alle merkene har stor forskjeller til tross, også en del likheter. Den største er at de siste årene har vært tøffe økonomisk.

Slik sett så går det an å forstå at de slår seg sammen og vil utnytte det beste hos hver enkelt.

Les vår test av nye Opel Ampera-e her:

Håper på fortsatt mangfold og særegenheter

Jeg håper inderlig at alle merkene vil bestå og komme styrket ut av samarbeidet, men jeg er langt fra overbevist om det. Bilbransjen og bilindustrien kommer neppe til å bli enklere framover.

Jeg frykter også litt at særegenhetene hos hvert enkelt merke kan bli borte. Det sier seg vel nesten selv at det blir slik.

Designet vil nok preges av ulikheter, men under skallene vil vi i stor grad finne det samme, enten det er snakk om Opel, Citroën eller Peugeot.

Er man håpløst gammeldags når man sier at det var morsommere før, med større mangfold?

Den gangen Peugeot hadde mellomakselen i momentrør, Citroën hadde så sære løsninger at alminnelige mekanikere kvidde seg for å åpne panseret og de kunne kjøre på bare tre hjul. Den gangen Opel var drevet av stram, tysk ingeniør kunst?

I så fall begynner jeg å bli gammel...

Opel-sjefen: Norske kunder har ingen grunn til å bekymre seg

Denne blir viktig nå. Se video under: